Slik kunne Sande Settefisk øke produksjonen – uten å øke vanninntaket

Lovkrav og et besøk til Færøyene satte settefiskselskapet på nye tanker.

Like ved elvemunningen til Ryggelva holder Sande Settefisk til. Den lakseførende Ryggelva forener elvefar fra Traudalen, Breidalen og Langedalen nedover mot Sørstranda og ut i den idylliske Gloppefjorden.

Settefiskselskapet har nettopp tatt i bruk det nye postsmoltanlegget sitt. Første ørretutsett er i kommet i karene. Her skal de produsere smolt opp til 500 gram. Det har tatt noen år å komme dit. Siden 1988 har Sande Settefisk hatt tillatelse til å hente vann fra den lakseførende Ryggelva. Etter over tyve års drift bar anlegget på Sande i 2010 preg av alderen, og nye regler ville snart hindre fortsatt startfôring av yngel.

– For å møte kravet, måtte vi ha en ny startfôring. Vi var ved et veiskille, forteller daglig leder Thomas Wilke.

From Færøyene with love
På flytende nynorsk, med sterk amerikansk aksent, forteller Wilke at selskapet var kommet til et kritisk punkt i 2010. De måtte ta stilling til om de skulle satse, eller begynne å trappe ned og stenge. Skulle de satse, måtte de bygge nytt. De var litt i villrede. En tur til Færøyene for å se på håndtering av stamfisk ble en øyeåpner.

– Tenk at de klarte å få til det med kun en liten bekk! Og så den mengden med fisk som klarte å produsere med resirkuleringsteknologi. De hadde jo knapt ferskvann. Det gav oss nye ideer og vi innså at det var realiserbart med en ny RAS-løsning for oss, sier han.

På Færøyene så Wilke og daværende daglig leder Åsmund Ommedal hva man kunne klare å produsere, både størrelsesmessig og kvalitetsmessig, med lite vann.

Skynde seg langsomt
Prosessen videre skulle likevel ta tid. RAS-teknologien hadde nettopp begynt å få fotfeste. Planene startet derfor ikke å manifestere seg før i 2016. Styreleder Svein Klævold utdyper:

– Jeg tror at det var fornuftig å bruke tiden. Hadde du hoppet på i 2014, ville du fått et helt annet anlegg enn det man har i dag.

Klævold mener at det har vært en veldig god prosess.

– Man har lært mye av det som er blitt gjort, sier han til iLaks.

Det første de måtte få på plass var et nytt anlegg for yngel og startfôring. Det stod ferdig i 2020.

Vannkvalitet
Wilke er vokst opp i Connecticut og er utdannet marinbiolog. Han har drevet med oppdrett i New York og Maine. Først skjelloppdrett, og deretter laks, ørret og røye.

Amerikaneren medgir at det ikke var så lett å få gehør for å drive med oppdrett over there.

– På 80-tallet var marinbiologi bare tull i USA. Holdningen var litt: hvorfor skal man drive med oppdrett, når havet er full av fisk? sier Wilke og himler med øynene.

Fra USA tok han likevel med seg en viktig innsikt om vannkvalitet.

– Der hadde vi grunnvann til oppdrett. Det var rent og fint hele tiden. Men da vi kom ned i sjøen fikk vi massevis med utfordringer. Fisken var vant med det sterile miljøet hele tiden. Men det viste seg at de ikke var robuste nok. Så vi hadde mange utfordringer, forteller han.

I 1995 begynte han å jobbe med smolt i Norge. Her har han jobbet både på Svanøy og i Gloppen.

Stille flyter Ryggelva
På Sande har de valgt å bruke det gamle anlegget med vannet fra Ryggelva på en ny måte. Det brukes som en mellomstasjon mellom startfôring og postsmolt.

– Dersom vi skal ha en frisk og robust fisk, er vi nødt til å utfordre den litt. Gjennomstrømning er perfekt for det, sier han og legger til:

– Der har vi variasjonen i temperatur og vi har svingende vannkvalitet. Det er en litt skitten elv. Fisken tåler det fint. Da har de mye bedre sjanse i sjøen til å tåle de utfordringene der, når de først får utfordringer i en litt ung fase.

Nå har Sande Settefisk ferdigutviklet sitt unike konsept. Det eldste anlegget knyttes sammen med de nye ved hjelp av rør og fiskepumper.

– Det som er spesielt med konseptet på Sande er at vi har klekkeri og startfôring på RAS. Når fisken blir mer enn ti gram, skal den inn i gjennomstrømmingsanlegget. De skal da få litt naturlig utfordring, med temperatur, med vannkvalitet og litt annet, forteller Wilke.

– Vi skal vaksinere dem der. Og så skal vi smoltifisere laksen eller gi sjø til ørreten. Deretter skal vi kjøre fisken inn til postsmolten, som er et brakkvannsanlegg, legger han til.

Ti ganger så mye
Sande Settefisk driver på den samme produksjonstillatelsen som de fikk i 1988. Riktignok er den blitt utvidet to ganger. Først i 2003 og deretter i 2019. I 2003 fikk de lov å produsere én million fisk og i 2019 fikk de tillatelse til å produsere fem millioner fisk. Men de har ikke økt vanninntaket. I den nye RAS-avdelingen blir 95 prosent av vannet resirkulert.

– Vi produserer ti ganger mer mye fisk enn før, sier Wilke tilfreds.

De fem siste årene har vært en kontinuerlig bygge- og utviklingsfase for Wilke og Klævold. Nå er de kommet til det viktigste og kjekkeste. Det er å drifte det. Daglig leder Wilke er veldig klar for å drive med det han brenner mest for.

– Jeg gleder meg til å produsere fisk. Vi skal være forsiktige. Vi skal produsere med sikkerheten og kvaliteten i fokus og bygges oss opp. Med biologi i bunnen, sier han opprømt. 

Hele anlegget har kostet 300 millioner kroner å realisere. 100 millioner kroner er finansiert fra egen lomme. Investeringen skal være den største gjort av privateeide aktører i Gloppen noensinne.