Ved å unngå lakselus på rundt 30 prosent av oppdrettsanleggene kan de hardt rammede områdene på Vestlandet gå fra rødt til grønt i trafikklyssystemet.
Det kommer frem i en rapport fra prosjektet «Fra rød til grønn kyst. Kunnskapsinnhenting for bærekraftig omstilling av havbruksaktiviteten i Vestland».
Målet for prosjektet har vært å vurdere hva som skal til for å oppnå grønn status i sjøbasert lakseoppdrett i Vestland Fylke. I trafikklyssystemet gir grønn status muligheter for vekst i produksjonen, gult betyr at den må holdes på samme nivå og rødt betyr at produksjonen må tas ned. Produksjonsområdene i Vestland fylke har vært i rødt eller gult siden 2017. Vestland er et av de største havbruksfylkene med en produksjon av laks og ørret på 374 tusen tonn i 2022, og en salgsverdi på cirka 24 milliarder kroner.
Kortere sjøtid og «null-lus»-produksjon
Rapporten beskriver funn som sannsynliggjør at kortere produksjonstid i sjø, og konvertering til ulike former for «null-lus»–produksjon i lukkede, semilukkede eller nedsenkede merder gir størst reduksjon av luseutslipp og/eller redusert behov for avlusinger. Det er da avgjørende at tiltaket settes inn på strategisk utvalgte lokaliteter øker effekten. Simuleringene viser at «null-lus»- produksjon på 20-30 prosent på strategisk utvalgte lokaliteter i kombinasjon med andre tiltak er trolig nok til å komme i grønt. For å få samme effekt med tiltak på tilfeldige anlegg, måtte cirka 60 prosent ha blitt «null-lus».
Prosjektleder Ketil Skår ved Veterinærinsituttet fremhever at det er realistisk å oppnå grønn status.
– Rapporten viser at det er mulig å komme over i grønn status i de hardest rammede områdene med realistiske tiltak. Den første utfordringen blir å skape trygghet for både oppdrettere og forvaltning, slik at noen er villige til å prøve løsningene vi anbefaler, sier han.
Miljøfleks-pilot i Vestland
Prosjektgruppen mener at det er behov for rask implementering av tiltakene. Det trengs også sterkere incentivordninger.
– Vi vurderer at det er behov for å få fortgang på endringer i Vestland når det gjelder tiltak for å få ned smittetrykk og dødelighet. Ett av de viktigste virkemidlene kan være å ta i bruk «null-lus» teknologi på en del lokaliteter, men det trengs nok sterkere insentiv for å få fortgang på dette, påpeker avdelingsdirektør Geir Lasse Taranger ved Havforskningsinstituttet.
Han tar til orde for en miljøfleksordning som et pilotprosjekt:
– En mulig løsning kan være å innføre en miljøfleksordning som anbefalt av Havbruksutvalget, for eksempel som et pilotprosjekt i Vestland.
Milliardinvesteringer med høy risiko
Professor Ragnar Tveterås ved Universietet i Stavanger tror at tiltakene kan gi en sterk samfunnsøkonomisk gevinst. Men har understreker at det også vil koste.
– Tiltakene kan gi en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst, med både samfunn og oppdrettere som vinnere. Men dette krever investeringer i milliardklassen av havbruksselskapene i «null-lus»-teknologier med betydelig risiko, og det er nødvendig med økonomiske insentiver som kan utløse disse investeringene, sier han.
Rapporten er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Stavanger. Oppdragsgiver har vært Vestland Fylkeskommune.
