Slik håndterte laksemarkedene i Øst-Asia turbulensen etter krigsutbruddet i Ukraina

Logistikk i fokus – både til markedet og sluttkunde.

– I første kvartal hadde Japan en nedgang i produktvekt på ti prosent, mens Korea falt fem prosent. Men hensyntar en at Japan er et filetmarked og Korea kjøper 72 prosent helfisk, viser det seg at Japan er stabil, målt i rund vekt, mens Korea ned åtte prosent, forteller Johan Kvalheim.

Han er fiskeriutsending i Japan og Sør-Korea, og har samlet sammen de fleste fiskeeksportørene i Bergen til et miniseminar på Radisson-hotellet på Bryggen mandag kveld.

Men denne seinvinteren har gitt større utfordringer enn normalt i markedet, ikke minst for flybåren laks.

– Vi har tallene til og med uke 16. Krigen startet i uke ni, sier Kvalheim.

Rekalkulere
I kjølvannet av krigsutbruddet stoppet markedet for flybåren laks nesten helt opp. Ikke minst siden flyfrakten til Østen normalt går i korridorer over Ukraina og Russland.

– Volumet falt 28 prosent umiddelbart etter angrepet på Ukraina. En måtte rekalkulere flyrutene, enten fly sør for Ukraina og Russland eller nord, over Nordpolen. Med arktisk flygning må en også utstyre flyene noe annerledes, siden det er så mye kaldere, fortsetter Kvalheim.

Men løsningsorienterte eksportører, importører og transportører fikk snart fart på handelen igjen, samtidig som lakseprisene tok av.

– Korea er opp 30 prosent i verdi, Japan opp 15 prosent, siden er det er mer lange kontrakter i Japan, sier han.

E-handel
Laksen handles på forskjellig vis i de to markedene:

– Korea har en fordeling med 45 prosent retail, ti prosent e-commerce og 45 prosent HORECA (hotell, restaurant og catering – red. anm.). I e-commerce går det to timer fra du bestiller til du får servert maten, sier han.

– Vi har satt av et stort budsjett, mot media, sosiale medier og supermarkeder, sosiale medier her.

Selv om Japan er et stort og teknologisk avansert marked eksisterer praktisk talt ikke e-commerce.

– Det er helt marginalt. Først må de slutte å sende telefax, humrer Kvalheim. – I Japan er det ti prosent HORECA og 90 prosent retail.

Viktigste
Asbjørn Warvik Rørtveit er Norges sjømatråds fiskeriutsending i sør-østlige Asia. Han er basert i Bangkok, bruker mesteparten av budsjettet i Thailand, men har også budsjetter i Taiwan og Malaysia.

– Singapore og Taiwan er de to viktigste markedene i konsum per capita, sier han. Thailand har gått fra å være et ganske sterkt frysemarked til å bli mer og mer et ferskmarked. Det er faktisk høyere enn Taiwan så langt i år, sier han.

Totalt har Sør-øst-Asia økt med 16 prosent i volum og 63 prosent i verdi per første kvartal.

– I Thailand har vi 86 prosent markedsandel, Australia har 13 prosent. HORECA utgjør 80 prosent, retail 17 prosent og e-commerce tre prosent. Jeg har ikke eksakte tall på e-commerce, og har en mistanke om at det kan være høyere enn tre prosent.

Avansert
Han legger ikke skjul på at e-commerce, også her, er ganske avansert:

– Du har det i løpet av en halvtime. De kommer med en moped med laks og en boks Cola – uten at det er særlig mye frakttillegg. Det er helt utrolig hvordan logistikken fungerer. Restaurantene bruker logistikktjenester, som Grab, som ligner Uber, forteller han.

Men ikke alle markedene går like bra, i et område som fortsatt merker effektene av pandemien.

– Et marked som Indonesia har vi falt helt ut av. Vi håper at de skal finne en løsning på de helsesertifikatene de krever, sier Warvik Rørtveit.

– Vi kjører tilstedeværelse på sosiale medier, Youtube og Facebook, og vil kjøre kampanjer på tv til høsten. Vi vil være på tv i tre måneder. Tv-reklame er relativt sett billig, sammenlignet med Europa. Og det store målet, i Thailand,er å bli større enn Japan, sier han.