Slik gikk det da Engesund Fiskeoppdrett ble satt under lupen av Mattilsynet

Tilsynsmyndigheten avdekket flere avvik under de fire hovedområdene.

Revisjon av oppdrettsselskapene på systemnivå er ett av verktøyene Mattilsynet benytter for å påse at regelverket etterleves i havbruksnæringen. Mattilsynet har gjennomført flere internrevisjoner av oppdrettsselskaper i løpet av dette året.

På sitt besøk hos Engesund Fiskeoppdrett på Fitjar identifiserte revisjonen flere avvik innenfor alle de fire hovedområdene risikostyring, planer og tiltak, mål og delmål, samt avvikshåndtering.

Mål og delmål
Det fremgår av rapporten at Engesund mangler konkrete og evaluerbare overordnede mål for fiskehelse og -velferd i sitt internkontrollarbeid, samt tilhørende planer og tiltak for å nå disse målene.

Det er heller ingen dokumentert strategi eller handlingsplan for måloppnåelse. Ifølge Mattilsynet er velferdsmålene primært produksjonsmål, eksempelvis dødelighetsprosent og antall avlusinger. Selskapets generasjonsevalueringer vurderer ikke systematisk måloppnåelse eller hvordan manglende måloppnåelse følges opp.

Risikostyring
Etter Mattilynets oppfatning har selskapet mangler i kartlegging av farer og problemer, risikovurdering og utarbeidelse av tiltak for å redusere risiko. Det skal mangle beskrivelser og prosedyrer for helhetlig risikostyring, og det er uklart hvordan data brukes til strategiske beslutninger.

Det fremgår også av rapporten at ledelsens risikostyring er primært operasjonell, og det samlede risikobildet på selskapsnivå mangler. Følgende observasjoner har Mattilsynet gjort:

1. • • Uklarhet rundt årsaker til høy dødelighet hos laks som førte til omlegging til ørretproduksjon.
     • Risikoelementer knyttet til fiskehelse og -velferd samsvarer ikke med registrerte dødelighetsårsaker, og få avvik er registrert.
     • Risikoanalyser vurderer risiko etter tiltak, men effekten av tiltakene måles ikke.
     • Manglende lokalitetsspesifikke risikovurderinger, for eksempel for semilukket drift.
     • Biosikkerhetsplanene er generiske og tar ikke hensyn til lokalitetsspesifikk smitterisiko. Akvakulturhelseplaner er ikke i praktisk bruk på lokalitetene, og tiltak mot sykdom er lite konkrete.
     • Risikorelaterte velferdsdata, herunder scoringer, status, avviksanalyser, blir i liten grad systematisk samlet inn og analysert på selskapsnivå. Det er ikke rutinemessig velferdsscoring ved merdkanten, og data fra lusebehandlinger er foreløpig ikke tilstrekkelig for trendanalyser.

Avvikshåndtering
Oppdrettsselskapet har i følge tilsynsmyndigheten mangelfulle rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik fra akvakulturlovgivningen. Det er også uklart hvordan avvikshåndtering brukes systematisk i forbedringsarbeidet, og ledelsen har ikke vist hvordan avvik brukes på strategisk nivå.

Mattilsynet mener at gjentatte brudd på regelverk indikerer at eksisterende rutiner og møter er ineffektive, og har fremhevet følgende observasjoner:

1. • • Få registrerte avvik for fiskehelse og -velferd, til tross for gjentakende overskridelser av lusegrenser og forsinket rapportering.
     • Manglende årsaksanalyse og korrigerende tiltak for avvik.
     • Prosedyren for avviksbehandling beskriver ikke hvordan man finner bakenforliggende årsaker.
     • Manglende systematisk oppfølging og trendanalyse av avvik, selv om et nytt og mer oversiktlig system er under implementering.

Internkontroll
Det fremgår av revisjonsrapporten at Engesund Fiskeoppdrett har mangler knyttet til systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt. Det er også uklart hvordan ledelsen sikrer at internkontrollen bidrar til å nå selskapets mål og overholde regelverk. Mattilsynet har observert at:

1. • • Internrevisjoner baserer seg på sjekklister fra tredjepartssertifiseringer som ikke tilstrekkelig dekker kvalitet eller funksjon av styrende dokumenter.
     • Ingen oversikt over avvik fra internrevisjoner eller dokumentasjon av hvordan disse er fulgt opp.
     • Manglene identifisert i risikostyring og avvikshåndtering burde vært identifisert gjennom egen internkontroll.

Bakgrunnen for revisjonen
I fjor døde 57,8 millioner laks og 2,4 millioner regnbueørret i sjøfasen i norske oppdrettsanlegg. Av det totale antallet slaktet laks i fjor ble 17,5 prosent nedklassifisert til produksjonsfisk. Dette er en økning på 12,3 prosentpoeng siden målingen startet i 2018.

Produksjonsfisk er fisk med sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller indre kvalitetsfeil. Det er rimelig å anta at fisk som blir klassifisert som produksjonsfisk har hattdårlig velferd. Behandling og sykdom er to mulige bakenforliggende årsaker til velferdsutfordringer og et høyt antall produksjonsfisk.

Engesund driver med oppdrett av regnbueørret i Vestland. Selskapet har tidligere drevet med oppdrett av laks, men gikk over til ren ørretproduksjon i 2024. Selskapet har to kommersielle matfisktillatelser og en visningstillatelse fordelt på 19 lokaliteter.

iLaks har rettet en henvendelse til daglig leder Svein Eivind Gilje.