Hjemmesiden til norske oppdrettere er stort sett tommel opp, men på sosiale medier er kvaliteten og tilstedeværelsen varierende.
Det viser en gjennomgang som iLaks har gjort hos 20 av Norges største oppdrettsselskap. Vi har sett på hvor mange likerklikk selskapene har på Facebook, hvor mange følgere de har på Twitter og Instagram (se figur under), samt snakket med noen av aktørene om bruk av strategi på sosiale medier. LinkedIn er ikke tatt med i denne sammenlikningen.
Bruken av sosiale medier har eksplodert de siste årene. Facebook alene har over to milliarder brukere på verdensbasis. Noen bedrifter bruker sosiale medier som markedsføringskanal, mens andre ser nytteverdien i å kommunisere med kunder og andre interessenter.
«Åpenhet om driften» har ofte gått igjen som budskap hos politikerne, blant annet da statssekretær Roy Angelvik (FrP) snakket om det under Mattilsynet sitt åpne dyrevelferdsseminar på Litteraturhuset i Oslo i oktober i fjor.
Lerøy størst
Ikke overraskende er det Facebook som er den klart mest brukte sosiale plattformen også blant oppdretterne. Faktisk er det bare fire selskaper på mer enn to sosiale medierkanaler; Lerøy, Cermaq Norway, Nordlaks og Firda Seafood Group. Cermaq Norway er for øvrig eneste oppdretter på Twitter med beskjedne 64 følgere.
Men verdens største fiskeoppdretter, Marine Harvest, glimrer med sitt fravær på sosiale medier, i hvert fall i Norge. Virksomheten i Skottland og Polen er på Facebook. iLaks har forsøkt å kontakte kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland i Marine Harvest for å spørre hvorfor de ikke er på sosiale medier, men han har foreløpig ikke hatt anledning å svare.
I Norge troner Lerøy suverent øverst med 20.309 likerklikk på Facebook og 3.431 følgere på Instagram. Det kommer ikke som en overraskelse da Lerøy i motsetning til sine konkurrenter, henvender seg direkte mot forbrukermarkedet med sin merkevare.
Lerøy kjører også arena og tv-reklame, samt sponser blant andre skøytelandslaget og den landsdekkende utviklingsarenaen for håndball, den såkalte «Lerøyserien».
– Det viktigste for oss på sosiale på sosiale medier, er å få flest mulig til til å bli fristet til å spise mer sjømat. Det er vinn-vinn, viktig for folkehelsen og bra for oss i Lerøy, skriver direktør for merkevare og markedsføring i Lerøy, Pål Erik Michelsen i en e-post til iLaks.
Det bekreftes av nyhetsfeeden til selskapet på Facebook, som består av en rekke matoppskrifter.
– På våre nettsider formidler vi mer om havbruksiden og det vi gjør der, men det kan godt hende at vi kommer til å bruke sosiale medier enda mer for å få frem flere sider ved det vi gjør – nemlig bærekraftig produksjon av sunn mat, sier Michelsen.
Nordlaks med egen redaksjonsgruppe
Nærmest Lerøy følger SalMar med 3.713 likerklikk på Facebook. SalMar er ikke på Instagram, men da hjelper det godt på at SalMar-arving Gustav Magnar Witzøe har rundt 27.000 følgere på Instagram.
Av «de store» oppdretterne svarte Cermaq raskest på Facebook. To minutter etter vi hadde kontaktet dem fikk vi svar.
– Sosiale medier er en god kanal for å få frem og løfte gode og relevante historier fra selskapet og næringen. Vi er fortsatt i en startfase når det gjelder bruk av sosiale medier, og ser at det største forbedringspotensialet ligger i å øke aktiviteten, sier Astrid Aam i kommunikasjonsavdelingen til Cermaq.
Nordlaks, som altså er en av tre oppdrettere som bruker to plattformer, sier de er bevisst i sin strategi med sosiale medier. Oppdretteren har kontoradresse i Stokmarknes i Nordland, en plass med rundt 3.300 innbyggere. Antallet likes og følgere på sosiale medier er ikke langt unna dette, med småpene 2.797 følgere på Facebook og 162 på Instagram.
– Vi har en redaksjonsgruppe som planlegger innhold på Facebook frem i tid. Målet er å være relevant og interessant for lokalmiljøet rundt Nordlaks, altså de som har et eller annet forhold til oss gjennom å være naboer eller liknende. Innholdet er oftest om drift, utvikling og folk i Nordlaks, sier Lars Fredrik Martinussen, kommunikasjonsansvarlig i Nordlaks.
Vil gi informasjon
Den siste som er på to plattformer er Braanaas’ Firda Seafood Group.
– Vi bruker sidene våre på Instagram og Facebook i hovedsak til å fortelle om hva som skjer i Firda Seafood Group, men også til å informere om oppdrettsnæringen generelt. Spesielt ut mot lokalbefolkningen syntes vi det er kjekt å fortelle om aktiviteten vår, sier
produksjonssjef Nicolai Arnesen Sandberg.
Også SinkabergHansen løfter fram informasjonsbehovet.
– Vi legger i stor grad ut egenprodusert innhold som kan formidle og belyse om vår omfattende og varierte virksomhet; i stort og smått. Vi tenker at det er både stor interesse og et åpenbart behov for informasjon, oppdateringer og nyheter. Og da ikke bare av betydning for vår bedrift – men kystregionen og næringa generelt. Vi har i hovedsak fått gode tilbakemeldinger, både fra egne ansatte (SinkabergHansen har om lag 180 medarbeidere ved ulike avdelinger) og også eksternt, sier Tom Lysø, ansvarlig for kommunikasjon i selskapet.
Seks «offline»
Men det er også seks selskaper som er totalt fraværende på sosiale medier. Marine Harvest er nevnt, Norway Royal Salmon, Eidsfjord Sjøfarm, Lingalaks og Ellingsen Seafood er heller ikke aktiv. Det samme gjelder Lovund-oppdretteren Nova Sea.
– Skal vi være på sosiale medier, må vi på en skikkelig måte kunne respondere etter hvert som vi blir kontaktet gjennom disse mediene. Nova Sea er per i dag ikke bemannet til å være «på nett», slik sosiale medier fordrer. Vi har ambisjoner om å komme oss på de digitale plattformene du nevner, men er altså ikke helt klare enda, sier salgssjef i Nova Sea, Bjørn Olvik, til iLaks.
Men med sosiale medier følger også risiko. Selskapene kan få et svekket omdømme hvis de ytrer seg uheldig på sosiale medier.
Samfunnskontakt i Grieg Seafood i Finnmark, Roger Pedersen, har fått merke trykket de seneste månedene etter protester mot selskapets aktivitet i regionen. Han sier sosiale medier er en viktig kanal for å spre kunnskap og bygge omdømme, såfremt man går rett fram.
– Vi er i en innfasing med å bruke Facebook internt hos oss, men vi kommuniserer også eksternt mot omgivelsene. Vi poster relevante ting som skjer hos oss. Vi prøver å være ærlige på det vi publiserer, ikke bare gladsaker men også saker hvor vi får pes. Får vi en skrape fra myndighetene, legger vi det også ut.
Han understreker at det ikke nytter å gjemme seg bort, men å være åpen om det som skjer i den daglige driften.
– Det er enda ikke noen som har kommet videre ved å stikke hodet i sanden. Vi bruker sosiale medier til å fortelle våre historier. Vi er en samfunnsaktør i tillegg til en matprodusent, avslutter Pedersen.