Slik brukes kunstig intelligens i overvåkingen av skadelige alger

«Nedsenkbart» mikroskop og kunstig intelligens hjelper havforskerne med å avdekke oppblomstringer av skadelige alger.

På Havforskningsinstituttet (HI) gir nytt utstyr nye muligheter for enda bedre algeovervåkning, opplyser institusjonen.

– Vi installerer nå avanserte mikroskop som tar bilder av mikroalger som finnes i sjøvannet, forklarer HI-forsker Lars-Johan Naustvoll, og legger til:

– Så bruker vi kunstig intelligens til å identifisere algene.

Teller og identifiserer alger
Forskerne er i full sving med å teste den nye teknologien ved forskningsstasjonen Flødevigen.

– Denne maskinen er satt opp til å analysere direkte fra sjøen. Vi trenger ikke hente opp vannprøver, ta de inn på labben og analysere under mikroskop, forklarer Naustvoll.

Sjøvannet går rett inn i mikroskopet og alle mikroalgene som er i vannprøven blir tatt bilde av inne i metallsylinderen.

– Så bruker vi kunstig intelligens til å telle algene og identifisere dem. Da vet vi både hvilke arter som er til stede, og i hvilken mengde. Slik kan vi raskt og effektivt avdekke tilstedeværelse av skadelige alger, legger han til.

– Dermed kan vi også få varslet myndigheter og næringer raskt om vi ser en oppblomstring av de mer trøblete algene, sier forskeren.

Giftproduserende alger
For selv om de aller fleste alger er helt ufarlige, er det noen arter som kan være skadelige.

Tidlig på våren blomstrer algene opp, det er kickstart for sommerhalvåret i havet og algene er mat for mange. Våroppblomstringen i havet er et naturlig og nødvendig fenomen.

Miksen av hvilke alger som blomstrer opp, er ulikt fra sted til sted og år til år.

Men dersom man i etterkant av vårens oppblomstring har en stor andel av en litt trøblete art, eller mengden blir for stor, så betyr det trøbbel.

En skadelig oppblomstring kan misfarge vannet, alger kan produsere gifter eller bruker opp oksygenet og dermed kvele fisk og andre dyr i havet. Algene kan også føre til at skjell blir giftige å spise for oss mennesker.

Les også: I 2019 førte en slik skadelig oppblomstring til omfattende laksedød i Nord-Norge. 

Erstatter ikke vannprøver
Både mengde og miks av alger endres hurtig, selv bare i løpet av en uke. Derfor blir den nye teknologien et nyttig supplement til de mer tradisjonelle vannprøvene.

– Dette erstatter ikke grundige analyser av vannprøver under mikroskop, men vi får informasjon raskere. En oppblomstring går så fort at det ikke er mulig å hente inn og analysere så raskt på den gamle måten for å fange opp alt, sier Naustvoll.

Gamlemåten har like fullt også sine fordeler. Parallelt med utprøving av kunstig intelligens sitter menneskelige, erfarne taksonomer og identifiserer mikroalger på bildene den nye maskinen tar. Grunnlaget til den kunstige intelligensen blir altså laget av menneskene.

– Dagens teknologi klarer ikke identifisere alle skadelige alger, mange er for små og maskinen klarer ikke få gode nok bilder av dem. Så vannprøver og dyktige fagfolk er fremdeles nødvendige, forklarer HI-forskeren.

– Men til sammen gir disse metodene oss en stadig bedre oversikt over algeoppblomstringene. Det gjør oss igjen bedre i stand til å gi gode råd til forvaltning og næringsliv raskere, oppsummerer han.