Slik ble Kverva en sjømat-gigant

Nyheter
1001

SalMar var starten på investeringsselskapet Kverva, som nå omsetter for 24 milliarder kroner.

Kverva er historien om et kjøp av et lite selskap på Nordskaget som har vokst til et eierskap i bedrifter med en omsetning på over 24 milliarder kroner, skriver Hitra-Frøya.

I 2006 gikk Kverva over til å bli et investeringsselskap med fokus på sjømatsektoren. Det forteller daglig leder Helge Moen og investeringsdirektør Thomas Jessen mer om da lokalavisa møter dem i Kvervas hovedkvarter på Brattørkaia i Trondheim.

Moen hadde bakgrunn som lakseanalytiker og rådgiver for investorer som ville plassere penger i laksenæringen, da han fikk et tilbud fra Kverva.

– Jeg fikk en forespørsel fra eierne om å være med og starte opp den operative delen av Kverva. Da hadde Kverva solgt drøyt 40 prosent av aksjene i Salmar til finansielle investorer. Kverva satt etterhvert igjen med 53 prosent av aksjene i Salmar og et overskudd på 900 millioner fra aksjesalget. Det var starten på Kverva som en aktiv forvalter av pengene, forteller Moen.

Inntil da hadde Kverva ingen ansatte, men i begynnelsen av 2007 var Moen og Jessen ansatt, og selskapet har frem til i dag vokst til 11 ansatte.

– Oppdrettsnæringen hadde gått gjennom noen tøffe tider. Midnor gikk nesten konkurs, og Salmar hadde også noen tunge år. Samtidig så eierne et stort potensial både i laks spesielt, men også i sjømatsektoren totalt sett, forteller Jessen.

Kverva har eierskap i mange sjømatbedrifter. ILLUSTRASJON: Hitra-Frøya.no

Spisskompetanse på sjømat
Det spesielle med Kverva er at de først og fremst investerer i sjømatbedrifter, i motsetning til de fleste andre investeringsselskaper som mer pragmatisk investerer i selskaper bare de gir god avkastning.

– Da styret i Kverva bestemte seg for å utvikle Kverva til et operativt investeringsselskap var det basert på en visjon om at det lå veldig gode muligheter i sjømatsektoren, og vi startet sammen med styret å legge en strategi. Etterspørselen etter sjømat globalt er god, og sammen med tett oppfølging og fokus gir det et godt utgangspunkt for å investere i sjømat-selskaper, forteller Moen.

De første årene var basert på å øke kapitalen ved å utvikle selskapene de kjøpte seg inn i, for så å kunne realisere en gevinst.

– I 2008 brukte vi 200 millioner av de 900 millionene i startkapital til å kjøpe 36 prosent av eierskapet i fiskevaksine-selskapet Pharmaq. Vi utviklet i samarbeid med de andre eierne og de ansatte selskapet og var med dem gjennom fem år, før vi solgte aksjene for 500 millioner kroner, forklarer Moen.

En aktiv rolle i utviklingen av selskapene de eier har vært en suksessfaktor for Kverva.

– Fundamentet i Kverva er at vi skal bruke både erfaringene fra Salmar og den kompetansen som finnes i systemet, samtidig med at vi bruker mye tid på analyse av de ulike sjømatmarkedene. Når vi har blitt eier i et selskap begynner vi å jobbe med å se om det er områder vi kan bidra til forbedring. Det kan være på mange områder. Da kan Thomas og hans team bistå dem med oppkjøp, bistå til utvikling av strategi eller gå inn i nye markeder, sier Moen.

– Kverva som eiere blir forhåpentligvis oppfattet som fremoverlent, og villig til å investere penger på å skape noe nytt, og at selskapene skal utvikle seg, legger Jessen til.

Resultatene har vært så gode at Kverva i dag har mulighet til å ha en lengre eierhorisont, det vil si bruke lengre tid på å realisere vekst og utvikle verdiene i selskapene.

Fra pølsefiasko til fiskesuksess
For alt Kverva tar i har ikke blitt til gull.

– Det er ikke alt som blir en suksess. Du husker sikkert laksepølsen som ble en krevende historie, sier Jessen og sikter til alt skriveriet om da Kverva i 2008 investerte 40 millioner kroner på ny laksepølsefabrikk på Nordskaget og brukte 20 millioner i markedsføring for å få folk til spise den. Men allerede i løpet av det første i butikkene ble pølsen tatt ut av butikkhyllene.

–  Vi må tørre å si ja til en del som vi ikke er 100 prosent sikker på. Men i sum vil det forhåpentligvis være flere ting som går bra, sier Jessen.

– Generelt er vi ganske risikovillige. Bare det at vi har fokusert kun på sjømat er en risiko. Etter læreboka skal man spre risikoen, og ha litt penger i sjømat, og litt i oljesektoren, og litt i teknologi og så videre. Men vi ønsker å spisse kompetansen, forklarer Moen.

Laksepølsehistorien var for øvrig starten på holdingselskapet Insula, som eier Kvervas bedrifter som foredler sjømat. Her inngår Lofotprodukt som hovedbedrift, og blant andre Hitramat og Seashell. Til sammen lager alle bedriftene i konsernet over 3.000 ulike produkter som leveres til butikker og restauranter.

– Insula begynte med det mislykkede laksepølseprosjektet. Vi hadde en fantastisk fin stekelinje, som vi byttet mot aksjer i Lofotprodukt og ble medeiere der. Der var det veldig flinke folk og gode produkter. Det tok vi tak i og utviklet videre, vi lot de kjøpe flere selskap. De har gått fra å ha 2-300 millioner i omsetning til å ha 18 fabrikker i Norge, Danmark, Sverige og Finland, med 6-7 milliarder i omsetning. Det hadde ikke vært mulig uten kapitalen og backingen fra oss, forklarer Jessen.

I tillegg til Insula er Kvervas portefølje av sjømatbedrifter delt inn i ulike sektorer, der Salmars produksjon av laks er den største.

Videre eier Kverva Nutrimar, som produserer proteinpulver og lakseolje av lakseavskjær fra slakteriet Innovamar på Frøya.

Gjennom sin eierandel på 37 prosent i selskapet Pelagia har Kverva eierskap i 27 fabrikker som produserer fileter, olje og fiskemel fra såkalte pelagiske fisker som sild, makrell og kolmule.

Kverva eier også teknologiselskapene Steinsvik (kameraløsninger og overvåkning av fiskeoppdrett) og Aqualine (merdesystem).

Og gjennom Patogen Holding eier de halvparten av Patogen, som driver med analyse av gener for å forhindre sykdom på ­oppdrettsfisk.

Ringvirkninger til Frøya og Hitra
I dag Kverva en av verdens største investeringsselskaper rettet mot sjømatnæringen. Det gir ringvirkninger tilbake til Frøya og Hitra.

– Hvor havner de pengene som kommer fra produksjonen av laks i området rundt Frøya og Hitra?

– Veldig mye av de pengene går til videre vekst.  Eksempelvis har vi nylig investert i to store settefiskanlegg til nesten en milliard , vi har investert i Havmerden og kjøpt ytterligere produksjonsvekst fra Staten. Vi har vært veldig tydelig at kapitalen går til vekst så lenge det er gode vekstmuligheter.

– Hvordan får Frøya og Hitra noe tilbake?

– Det aller viktigste er å ha et sterkt og kompetent lokalt næringsliv, inklusive oss som videreutvikler aktivitetene. Vi er veldig interessert i å bidra til at det skal vokse frem underleverandører. Da blir det flere arbeidsplasser, som er nummer én. Deretter kommer skatteinntektene til kommunen. Og så er det direkte bidrag på ulike måter, som for eksempel 50 millioner til skole og kulturhus. Og vi gir penger til idrettshallen, og vi har Salmarfondet som gir betydelige summer til et bredt spekter av prosjekter.

Salmar-gründer Gustav Witzøe eier indirekte over 90 prosent av Kverva gjennom Kvarv, hvor hovedeier er hans sønn Gustav Magnar Witzøe. Senior eier én prosent av GMW Venture. Han sitter i styret i Kverva. Og så er han en motivator, pådriver og kreativ sjel, og kommer med løpende ideer og innspill til oss om hva vi kan se på, sier Jessen.