«I Norge blir det årlig foreskrevet i overkant av 58 tonn antibiotika. 87 prosent av dette skrives ut til mennesker. Hele 85 prosent av dette volumet igjen skrives ut i allmennpraksis, kun syv til ti prosent brukes i sykehus og andre institusjoner. De fleste sykdommene som behandles med antibiotika, er luftveisinfeksjoner», skriver Ingvild Heier, overlege ved barneklinikken på Oslo universitetssykehus, i et leserinnlegg i Aftenposten.
«Forekomsten av antibiotikaresistente bakterierer øker. Vi står overfor en virkelighet der mange infeksjoner ikke lenger kan behandles effektivt», skriver Heier, og peker på at det brukes for mye antibiotika.
«Mens de antibiotikafølsomme bakteriene dør ved bruk av for eksempel penicillin, får de bakteriene som er resistente et fortrinn og kan spre seg i miljøet og fra person til person. Gener som forårsaker resistens sprer seg også mellom ulike bakteriearter».
I 2013 ble det til sammenligning brukt 972 kilo antibakterielle midler i norsk fiskeoppdrett. Det utgjør under to prosent av antibiotikaforbruket her til lands. Det resterende forbruket utgjøres av dyreproduksjon i landbruket. Norske fiskeoppdrettere produserer vel fire ganger høyere kjøttvekt enn bøndene årlig.
Siden 1980-tallet er bruken av antibiotika i norsk havbruk redusert med 98 prosent – samtidig som oppdrettsproduksjonen er blitt mangedoblet. Hovedårsaken til reduksjonen i antibiotikaforbruket er utvikling av effektive vaksiner.