Kartlegger potensielt råstoff for biogass i Vesterålen.
Sintef Helgeland har kartlagt hvor det oppstår avfallsmasser som treflis, gjødsel, slam, våtorganisk avfall og ensilasje fra utvalgte næringsaktører i Vesterålen. Samtidig har de sett på hva som kan være mulig å få ut av det i form av energi, skriver Bladet Vesterålen.
Summen av alt organisk avfall fra jordbruk, næringsliv og husholdninger i kommunen der Nordlaks holder til, Hadsel, kan i teorien gi biogass som regnes om til rundt 13 gigawatt-timer i året. Nordlaks sine to nye brønnbåter bruker 64 GWh årlig.
Biogass som alternativ til LNG
– Nordlaks er ikke uvillig til å se på biogass som energikilde til de gassdrevne brønnbåtene «Bjørg Pauline» og «Harald Martin», forteller informasjonssjef hos Nordlaks, Lars Fredrik Martinussen.
– De to båtene bruker naturgass og landstrøm. Da vi investerte i LNG-drift, var teknologi og marked modent. Nå har prisen på naturgass økt, og vi ser at biogass kan erstatte en del av LNG-bruken nå. Biogass er det mest realistiske alternativet vårt for å få ned utslippene enda mer, sier Lars Fredrik Martinussen til avisa.
Brønnbåtansvarlig Kurt Werner Nilsen, nede i motoren ombord «Bjørg Pauline». (Foto: Steve Hernes)Sintef-forsker Fredrik Mürer presenterte nylig de foreløpige resultatene for relevante aktører i Hadsel.
– Volumene må være store nok til at det lønner seg, så man må nok se på en større region, kanskje hele Vesterålen, sier Mürer til Bladet Vesterålen.
De foreløpige resultatene fra Sintef forteller ingenting om hva som ville være stort nok volum til å skape lønnsomhet.
– Men de kan gi grunnlag for et første grovt estimat. Mer detaljerte analyser kan gi bedre tall som forteller hva man kan nyttiggjøre i praksis. Noe av dette avfallet er jo praktisk vanskelig å samle opp, og noe har man kanskje mer lønnsom avsetning for, sier Mürer.
Komplisert helhetsbilde
Mens hver bedrift gjerne har oversikt over hva som kommer inn og går ut, er det ikke lett å få tak på hvordan alt henger sammen, eller hvor mye energi man faktisk kan utvinne av de enkelte bestanddelene, skriver avisa.
Einar Paulsen, hospitant hos Nordlaks i Mørsvikbotn. (Foto: Steve Hernes)Dette er noen av funnene Sintef Helgeland gjorde:
Noe av råstoffet for biogass kan også være ensilasje og slam. I dag leverer Nordlaks’ smoltanlegg på Innhavet og i Mørsvika 1.450 tonn slam årlig til et biogassanlegg i Skogn i Trøndelag.
Nordlaks leverer nesten 11.000 tonn ensilasje og dødfisk til Hordafôr i Bergen. Både Skretting, Lerøy og Nordlaks sender slam til renovasjonsselskapet Reno-Vest, skriver avisa.
I dag går 491 tonn brukte paller fra Skretting, Nordlaks og Lerøy Melbu til kverning hos Reno-Vest. Palleprodusenten Nordpall produserer 4.200 tonn paller årlig for Nordlaks og Lerøy av importert trevirke fra Finland.
