Denne kunnskapen er et viktig bidrag til økende behov for bulkhåndtering av fôr i havbruksnæringen, skriver Skretting i en pressemelding.
Wolska, som er ansatt i Skretting ARC (Aquaculture Research Centre), forsvarte nylig sin avhandling ved svenske Lunds universitet. Doktorgradsarbeidet er støttet av Norges Forskningsråds ordning Nærings-ph.d.
Veksten i laksenæringen har ført til mer bulkhåndtering og lengre transportsystemer for fiskefôret, både i fabrikk og ute på oppdrettsanleggene. Dette stiller nye krav til fôrets fysiske kvalitet. Utilstrekkelig fôrkvalitet fører til knusningsskader og svinn, og er uheldig for bærekraft og effektivitet. Pålitelige metoder er nødvendig for å evaluere fiskefôrets fysiske stabilitet. Wolska har i sitt arbeid optimalisert Holmen-testeren for laksefôr med høyt fettinnhold. Verktøyet er velkjent fra industrier som produserer pelletert vare. Metoden etterligner belastninger pelleten utsettes for ved produksjon og levering, inkludert transport med bruk av trykkluft. Wolskas avhandling viser at testresultatene er repeterbare og pålitelige når metoden er standardisert.
Wolska har også studert hvordan ulike nivåer av solsikkemel, stivelse og vann virker inn på fôrets fysiske kvalitet under lagring. Uten endringer i kjemisk sammensetning av fôret, ble de fleste prøvene forringet over tid. Etter tre ukers lagring var den fysiske kvaliteten redusert så mye at fôret ikke lenger var innenfor fôrfabrikkenes kvalitetskrav. Fôr med høye nivåer av solsikkemel, stivelse og vann beholdt imidlertid sin fysiske kvalitet gjennom testperioden. En mulig årsak er at endringer i resepten kan føre til endringer i hvordan fettet fordeler seg i pelleten. Oksydering ble eliminert som mulig årsak til fenomenet.
Tredje studie undersøkte hvilken effekt tøff håndtering kan ha på pelletens fysiske kvalitet med ulikt innhold av solsikkemel, stivelse og vann. Lagringsstabiliteten ble også testet. I de fleste tilfeller førte tøff behandling til forringet fysisk kvalitet og raskere aldring. En registrerte også at fôr med høyere vanninnhold tålte tøff behandling bedre enn fôr med lavere vanninnhold. Avhandlingen viser at negative effekt av tøff transport og lang lagringstid kan avhjelpes med spesifikk sammensetning av fôret. Fôr som ikke viste tegn til aldring på tross av tøff behandling, hadde høyt innhold av solsikkemel, stivelse og vann.
Siste del av Wolskas avhandling omhandler hvordan enzymatiske endringer virker inn på fysisk fôrkvalitet. Enzymet transglutaminase danner nye bindinger mellom proteinmolekyler. Wolska har vist at dette enzymet kan være effektivt i produksjon av fiskefôr, forutsatt at riktig dose er tilsatt.
I tillegg til økt kunnskap om fiskefôrets fysiske egenskaper, er doktorgradsarbeidet et viktig bidrag til Skrettings innsats for å sikre riktig kvalitet på bulkfôr med mindre miljømessig fotavtrykk.
Julia Wolska (29) forsvarte sin avhandling ved Lunds universitet, Sverige 14. november 2014. Opponent var professor Mette Sørensen fra Universitetet i Nordland, Bodø, Norge.
Wolska kommer opprinnelig fra Polen men har bodd i Stavanger med mann og to barn siden 2009. Hun er en flittig benytter av turmulighetene i distriktet og kjenner stiene i Stavanger området bedre enn mange av hennes norske kolleger.
– Jeg likte veldig godt tanken på å ta en doktorgrad i et program som kombinerte bedrift og universitet. Muligheten til å gjøre dette i Skretting, med støtte fra Norges forskningsråd, var helt ideell, sier hun.
– Jeg ville se praktiske resultater av arbeidet mitt, ikke bare i form av publikasjoner. Å arbeide sammen med vår pilotfabrikk og Skrettings fôrfabrikker ga arbeidet mitt mening. Det er ikke vanlig å gjøre doktorgradsarbeid på fysisk fiskefôrkvalitet. Desto mer viktig var det for meg å bidra til bærekraftig vekst innen akvakultur, sier ferskeste skudd på Ph.D.-stammen i Skretting ARC, Dr. Julia Wolska.
