Skrekken er en algeoppblomstring i denne nøkkelfjorden

Den pågående algesituasjonen i Nord-Norge er enn så lenge langt unna krisen fra 2019, som tok knekken på syv millioner oppdrettslaks. Men det er ett sted algene helst ikke bør få utfolde seg, ifølge HI-forsker Lars-Johan Naustvoll.

– Skrekken er om vi får en oppblomstring som skjer i Indre Ofotfjorden, sier planktoneksperten til iLaks.

Ofotfjorden er 78 kilometer lang og utgjør den østlige delen av Vestfjorden. Fjordarmen strekker seg gjennom kommunene Tjeldsund, Evenes, Narvik og Ballangen i Nordland.

Om det blir algeboom i Ofotfjorden, kan problemet lettere spre seg videre, og gå ut over et større område, ifølge forskeren.

– Da holdes problemet litt lukka
Algeoppblomstringene i vår, som så langt har ført til laksedød hos tre oppdrettere i tre nabofjorder – Nordlaks, Ellingsen Seafood og Mortenlaks – har enn så lenge ikke blitt et problem utenfor disse fjordene.

Teorien til Naustvoll er at det dreier seg om tre, separate oppblomstringer.

– Med slike små, lokale oppblomstringer, som jeg har definert det som til nå, da holdes problemet litt lukka. Det blir separate, små lommer med algeoppblomstring, og ikke den massive oppblomstringen som vi så i 2019.

Holmøy Havbruk-eide Mortenlaks er sist ute i rekken av algerammede oppdrettere i PO9 (Vestfjorden og Vesterålen). Enn så lenge melder selskapet om en moderat økt dødelighet på mellom åtte og ti tonn, i to av syv merder på lokaliteten Storøya Nø.

– Det er bare ett anlegg der som har fisk, så det blir nok det anlegget som blir berørt, sier Naustvoll.

Les også: Algene har rammet ny fjord i nord – og et tredje oppdrettsselskap

Kan ikke utelukke «dødsalge»-comeback
Det er de to algeslektene Phaeocystis og Chrysochromulina som i vår har ført til laksedød i merdene i Lofoten-området. Sistnevnte algeslekt er den samme som tok livet av syv millioner laks i Nord-Norge i 2019. Phaeocystis er på sin side en vanlig art i våroppblomstringen i nord, men ifølge forskeren er det mindre vanlig at denne tar liv.

– Vi kan ikke utelukke at vi får en ny Chrysochromulina-oppblomstring. Men det vi ser nå er noe annet enn vi så i i 2019. Det er snakk om litt andre arter, og en annen dynamikk, sier Naustvoll.

Les også: Store verditap etter algeoppblomstring: – I alle fall nord for 300 millioner kroner

– De kan håndtere situasjonen
HI overvåker mulig spredning av alger med satelittbilder og modellering, og er involvert på rådgivnings- og risikosiden. HI-forskeren tror at selskapene i de berørte områdene nå er godt rustet til å håndtere algeoppblomstringer.

– Næringen har tilgang til båter og utstyr. De kan håndtere situasjonen ettersom den kommer, mens man i 2019 hadde et svært område som hadde behov for mye infrastruktur samtidig – og da fikk vi et stort trykk. Det er en regional beredskapsgruppe som nå kan håndtere disse mindre enkelthendelsene, sier han.

Under algekrisen i 2019 ble det innført en nasjonal beredskapsplan i regi av Fiskeridirektoratet, minnes Naustvoll.