Som all matindustri må også sjømatbedrifter ha gode rutiner som forbygger at sjømaten forurenses av personer som kan ha smittsomme sykdommer. Da er det absurd å se hvordan Mattilsynet bruker tid og ressurser på å motarbeide helt nødvendige smitteverntiltak i næringsmiddelindustrien.
Gode rutiner for å holde smitte ute av virksomheten er et krav i hygieneregelverket og er også omtalt i Folkehelseinstituttets smittevernveileder. For noen år siden opplevde kjøttnæringen at e-coli kom inn i produksjonen. Slike situasjoner vil alle seriøse produsenter av næringsmidler unngå. Et av tiltakene er å ha god kontroll på alle personer inne i produksjonslokalene, uansett om det er egne ansatte, Mattilsynets ansatte eller besøkende. Mattrygghet og forebygging av mulig forurensing av matvarer er et av Mattilsynets viktige tilsynsområder. Her bør og skal Mattilsynet ha høy kompetanse.
Covid-19-pandemien har gjort det ekstra viktig å sikre næringsmiddelproduksjonen. Smitte i bedriften kan føre til nedstenging, utfordringer med at hele skift blir satt i karantene og skape markedsmessige utfordringer. Mange av bedriftene som driver med videreforedling har derfor valgt å følge krav i private merkestandarder, i tillegg til å følge myndighetskravene i næringsmiddelregelverket. Dette er helt i tråd med de sertifiseringer de bruker, og avvik må meldes inn til sertifiseringsbyråene.
Ett av kravene fra sertifiseringsorganene er at det skal være adgangskontroll. Dette løses ved at bedriftene stiller helt enkle spørsmål som ansatte eller besøkende må fylle ut. Typiske spørsmål er knyttet til om man har hatt symptomer, er i karantene eller har vært i kontakt med personer som har fått påvist Covid-19.
Dette er ikke ulikt de skjema mange av bedriftene allerede bruker for å unngå å få smittestoffer eller annen forurensing inn i produksjonen. Da må man svare på om man har omgangssyke eller åpne hudsår. Dette er i tråd med føringer som Mattilsynet har gitt. Målet er å sikre oss som konsumenter mot næringsmiddelbårne sykdommer. Matprodusenter har hygienekrav til egne ansatte som ikke er helt ulike det vi ser i helsevesenet. Næringsmiddelregelverket sier «Personer som lider av eller er bærere av en sykdom som kan overføres gjennom næringsmidler, eller som f.eks. har infiserte sår, hudinfeksjoner eller andre sår eller diaré, skal ikke under noen omstendighet håndtere næringsmidler eller gis adgang til et sted der næringsmidler håndteres, dersom det er fare for direkte eller indirekte forurensning».
Overraskelsen var derfor stor hos oss da nettopp Mattilsynet nektet å signere på adgangsskjema som stilte spørsmål knyttet til Covid-19. I mer enn et tertial, altså fra mai til september, har Mattilsynet brukt tid og ressurser på å finne ut om de skal nekte å krysse av på de nye adgangsskjemaene som skal sikre bedriftene mot Covid-19-smitte. Årsakene skal visstnok være at slike spørsmål er i strid med personvernforordningen. Nå har de aller nødigst landet på at de kan godkjenne slike skjema gitt at de dikterer ordlyden.
Dette er etter vår mening byråkrati på sitt aller verste! Mattilsynets oppførsel bryter med hele dugnaden for å sikre oss mot en global pandemi. Sjømat Norge reagerer sterkt når vi opplever at Mattilsynet bruker tiden sin på å vurdere hvordan personvernforordningen skal praktiseres. Dette er ikke Mattilsynets tilsynsområde, men Datatilsynets. Mattilsynets ansvar er for hygienekontrollen i næringsmiddelproduksjonen, og denne undergraves direkte ved at Mattilsynet stiller urimelige krav om ikke å signere slike skjema. For hvis det å svare på om man har vært på reise i et rødt land bryter med personsensitiv informasjon for ansatte i Mattilsynet, ja da gjelder det også for alle andre.
Dessverre viser denne saken at Mattilsynet har en forvaltningspraksis som fortsatt spriker mellom bransjer og regioner. Skjemaskrekken har vært stor i Trøndelag, mens inspektører i andre landsdeler har hatt ansett dem som uproblematiske. Det samme opplever vi mellom bransjer.
Mattilsynet har nylig blitt gransket etter krav fra Stortinget. Dommen var tydelig på at de sliter med å håndheve et enhetlig og godt tilsyn. På denne bakgrunn bør alarmklokkene kime hos Mattilsynets ledelse. Derfor er også spørsmålet om et skjema langt større enn et spørsmål om et skjema. Vår klare forventning er at Mattilsynets ledelse tar tak i granskingsrapporten og starter en grunnleggende forvaltningsreform. Målet må være at vi får et godt og faglig sterkt Mattilsyn. Et tilsyn som har en enhetlig praksis, forstår rammene for regelverket og bidrar til at næring og tilsyn kan samarbeide konstruktivt. Skjema-saken viser dessverre at vi er langt fra den målsetningen.
