Skatteskruen strammes enda hardere. Heretter skal lakseoppdrett først og fremst styrke statens finanser

Den som håpet på en redningsvest fra statsbudsjettet fikk kastet ut et nytt blylodd.

Støre-regjeringen er historisk. Den kan gå inn i historiebøkene som den regjeringen som straffet oppdrettsnæringen hardest rent skattemessig. Ingen andre er i nærheten.

Budskapet fra det foreslåtte statsbudsjettet for 2023 er entydig: Nå skal staten skumme fløte av lakseoppdrett. En skal løfte kapital fra private lommer og over til det offentlige. Privat eierskap skal reduseres på et vis som ligner en delvis nasjonalisering – på samme vis som i kraft og olje.

Heretter er det ikke innovasjon, utvikling og vekst som gjelder. Heretter skal lakseoppdrett først og fremst styrke statens finanser.

Løfter
Torsdag morgen presenterte Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum et statsbudsjett som oser av skatteøkninger. Til en statlig pengebinge som flyter over av energiinntekter.

Grunnrenteskatten er velkjent. Men det stopper ikke der.

Regjeringen vil sette opp formuesskatten fra 0,95 til én prosent. Formuesskatten ble fra i år satt opp fra 0,85 til 0,95 prosent for formuer under 20 millioner kroner. For formuer over 20 millioner kroner ble formuesskatten satt opp til 1,1 prosent.

Den særnorske formueskatten er uavhengig av inntjening. Og den har blitt særlig krevende for mindre og mellomstore oppdrettere, da verdigrunnlaget for konsesjoner samtidig løftes markant – til markedsverdi.

Hva som er markedsverdi for konsesjoner for tiden er ytterst flytende, etter at den samme regjeringen i forrige uke foreslo 40 prosent grunnrenteskatt på havbruk. En pekepinn kan likevel være minsteprisene for den kommende auksjonen av nye konsesjoner. Disse ble nemlig halvert, til rundt 100.000 kroner per tonn, for to dager siden.

Uansett, for de fleste næringsaktører av en viss størrelse må formueskatten dekkes ved å ta utbytte, eller tappe bedriftene de er aksjonærer i. Heretter må de ta ut enda større utbytter til dette, da utbytteskatten nå økes fra 35,2 til 37,8 prosent. Dette er altså av penger som selskapet allerede har skattet 22 prosent av. Regjeringen vil øke utbytteskatten fra og med i dag, «for å unngå skattetilpasning».

Ikke nok
Dette forslaget er fremlagt før regjeringen går i budsjettforhandlinger med støttepartiet SV.

SV-leder Audun Lysbakken har allerede gått ut og sagt, forutsigbart nok, at statsbudsjettet «ikke rettferdig nok og ikke grønt nok«. Lysbakken krever kraftigere omfordeling til de fattige og en bedre klimapolitikk før budsjettforhandlinger med regjeringen.

Når SV snakker om «kraftigere omfordeling» betyr det vanligivs økt skatt. Spørsmålet er hvor det skal tas i fra. Lysbakken hinter om økt oljeskatt. For hardt prøvede oppdrettere får en krysse fingrene for at regjeringens budsjettpartner ikke vil blø ut kystvirksomhetene ytterligere.

Ikke av hensyn til oppdretternes kontantbeholdning og bukselomme. En barbering av oppdrettselskapenes resultater, kombinert med økt behov for utbytte, betyr først og fremst mindre investeringsbudsjetter. Mindre investeringsbudsjetter betyr færre nye arbeidsbåter, brønnbåter, merder, sløyemaskiner, undervannskamera, fôringsanlegg og nøter.

Det betyr i sin tur mindre aktivitet og færre arbeidsplasser i leverandørindustrien. Og det er i leverandørindustrien de fleste arbeidsplassene i norsk oppdrett ligger.