Skal utvikle hurtigtest og standardiserte vaskerutiner for å hindre BKD-smitte

Forskere fra Veterinærhøgskolen ved NMBU samarbeider med en rekke havbruksaktører for å finne svar på hvordan man kan påvise og hindre smitte av bakteriell nyresyke (BKD) hos laks.

I 2023 var det en markant økning i tilfeller av den alvorlige sykdommen BKD i norske oppdrettsanlegg, med mange sykdomsutbrudd i Midt-Norge. Det startet som et utbrudd i ett anlegg, og spredte seg raskt til nærliggende anlegg.

I prosjektet BKDsafeguard skal forskere finne den beste måten å påvise bakterien på, og utvikle et rammeverk for effektive biosikkerhetstiltak som hindrer smitteoverføring mellom fiskegrupper. Det skriver NMBU i en pressemelding.

Kan smitte via båter og utstyr
Bakterien Renibacterium salmoninarum, som forårsaker BKD, kan smitte vertikalt mellom foreldre og avkom fordi den kan overleve i rogn, men også horisontalt via for eksempel forurensende overflater i produksjonsmiljøet.

– Utbruddet av BKD i Midt-Norge viser at arbeid med biosikkerhet er viktig, og vi ønsker derfor å se på hvordan BKD smitter mellom lokaliteter, for eksempel ved flytting av utstyr sier prosjektleder David Persson ved NMBU Veterinærhøgskolen.

– Derfor må vi undersøke hvor lenge bakterien kan overleve i vann og sedimenter og hvordan de reagerer på vask og desinfeksjon. Det er viktig for å kunne si noe om evnen til spredning mellom anlegg, sier forsker Letemichael Negash Welekidan.

Skal lage vaskeinstrukser
– Vi tenger mer kunnskap om bakterien. Vi vet i dag ikke nok om hva som er den beste praksisen for å vaske og desinfisere brønnbåtene, og vi har ikke gode nok metoder for å sjekke hvor effektiv rengjøringen er, forklarer Persson.

Forskerne skal utarbeide og validere standardiserte prosedyrer for best mulig vask og desinfeksjon av brønnbåter for å redusere smittespredning.

– Dette skal bli enkle instrukser som er lette å forstå og implementere, sier Persson.

Stor utfordring på Island
Prosjektet er et samarbeid mellom forskere, oppdrettere, et brønnbåtselskap, fiskehelsebedrifter og bioteknologiselskap: Foruten Veterinærhøgskolen ved NMBU, er Lerøy, Pharmaq Analytiq, Aqua Kompetanse, NordicDx, Veterinærforeningen, VETAQ (Island), Samherji (Island), Oppdrettenes miljøservice og Foundation Edmund Mach (Italia) med på laget.

– Vi trenger et bredest mulig faglig grunnlag for å få gjort gode studier på biosikkerhet. Det er avgjørende med gode innspill fra selskapene og fiskehelsepersonell som er ute i felt og har spisskompetanse på dette området, sier Persson.

Den islandske akvaveterinærbedriften VETAQ – Aquatic Veterinæry Services er en av samarbeidspartnerne. På Island har BKD vært kjent siden 1968, og mange oppdrettere der har opplevd store tap på grunn av sykdommen.

– Vi er glade for å få være med i dette prosjektet. Vi har hatt denne sykdommen hengende over oss lenge, og vi trenger bred kompetanse for å få fram mer kunnskap, sier Bernharð Laxdal, sjefsveterinær i VETAQ.

Snikende sykdom
BKD har et kronisk sykdomsforløp med en langsom utvikling, og det er vanskelig å oppdage den. Det finnes per nå ingen tester som sikkert kan påvise bakterieinfeksjonen i et tidlig stadium, skriver NMBU.

– Det er en snikende sykdom. Du kan ha smitte i populasjonen uten å vite det, fordi man ikke oppdager det før man ser de kliniske tegene på at fisken er syk, og da har sannsynligvis smitten allerede spredt seg, forklarer forsker Simen Foyn Nørstebø.

Skal lage hurtigtest
I prosjektet skal det utvikles en hurtigtest av samarbeidspartner NordicDx. Den har en lignende fremgangsmåte og teknologi som hurtigtestene man kjenner fra koronatester. I tillegg skal prosjektet, sammen med Pharmaq Analytiq, finne ut hvilket eller hvilke organ som er best egnet for RT-qPCR-testing ved ulike stadier av sykdomsforløpet.

– Vi har stor tro på at nyrevev er et fornuftig valg for påvisning av bakterien, men vi skal også undersøke andre materialer og organer. Videre skal vi også se på prøvetyper som kan tas uten at man må avlive fisken, sier Nørstebø.

– Mer målrettede metoder for å oppdage BKD er viktig for å kunne reagere tidligere på smitte i fiskegrupper og anlegg, og det er avgjørende for sykdomsbekjempelsen, sier Persson.