Forskningsrådet bevilger nå penger til to store prosjekter som skal studere to aktuelle problemområder. Bevilgningene er et spleiselag mellom Forskningsrådets programmer MARINFORSK som har ansvar for forskning på marine ressurser og miljø, og HAVBRUK som skal levere kunnskap for bærekraftig vekst i norsk havbruk.
Miljøeffekter i nord
– Siden mye av veksten i havbruk forventes å skje i Nord-Norge, haster det å få kunnskap om hvordan fiskeoppdrett vil kunne påvirke de unike marine økosystemene i nord, sier Raymond Bannister ved Havforskningsinstituttet.
Han skal lede prosjektet SUSTAIN-AQUA som har fått 8,6 millioner kroner til å utvikle nye metoder for langsiktig miljøovervåking av marine økosystemer som utsettes for organiske utslipp fra havbruk. Forskerne skal spesielt studere hvordan bunnlevende organismer som lever i områder med blandede eller harde bunnforhold, reagerer på utslipp av avføring og fôr fra oppdrettsanlegg.
Effekt av lusebehandling
Forskningsrådet har også bevilget 7,6 millioner kroner til et prosjekt som skal sjekke hvordan medikamenter brukt mot lakselus virker på reker i ulike stadier.
– Dypvannsreka spises både av kysttorsk og mennesker og er en nøkkelart i økosystemet. Målet er å skaffe ny kunnskap om hvordan både rekelarver (som representerer plankton) og voksne reker (som representerer bunnlevende krepsdyr) kan påvirkes av gjentatt lakselusbehanding med kjemikalier i nærheten av sine leveområder, sier forsker Reneé Bechmann ved forskningsinstituttet IRIS i Stavanger som skal lede prosjektet.
I områder med mye oppdrett kan ville krepsdyr og andre organismer utsettes for et eller flere kjemikalier flere ganger i løpet av en periode på noen uker.
Parallelt med rekeforsøkene vil forskerne utsette blåskjell for samme eksponeringer av kjemikalier og se hvordan de reagerer. Hvis blåskjellene er følsomme nok, kan de vurderes som indikatorer i overvåking av utslipp av medikamenter fra oppdrett.
