Svensken er tilknyttet laboratoriet SAM-Marin i Uni Research Miljø og Dahlgren sier det er viktig å undersøke nærmere om metoden kan gi nøyaktige anslag for artsmangfoldet i ulike havområder.
– En ting er at man får vite mer om hvilke arter som finnes, men framfor alt trenger vi så stor kunnskap som mulig om konsekvensene av hvordan vi mennesker påvirker miljøet i havet, sier Dahlgren til Sysla.
DNA-analysene skal også brukes til å styrke undersøkelsene av hvordan utnyttelse av råvareressursene på havbunnen og økt sjømatproduksjon kan skje på en sikker og levedyktig måte.
Små biter av DNA
Med DNA-analyser kan forskerne fange opp små biter arvestoff, en del av det som kan kalles en strekkode, fra celler alle typer organismer legger fra seg i vannet.
– Vi får ikke bare et utvalg, men alt av organismer, enten det er stor fisk eller små nematoder som har vært i et område de siste 3-4 dagene. Selv med mindre vannprøver nær havbunnen vil vi få store nok biter av strekkoden til å analysere den, sier Dahlgren.
SAM-Marin arbeider med miljøundersøkelser for oljeselskaper i Nordsjøen, og undersøker også miljøpåvirkning i sjø og vann både for offentlig og privat virksomhet.
– Stort potensial
Sammen med kolleger fra blant annet Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet, søker Dahlgren nå støtte til DNA-analyse gjennom Forskningsrådets program Havet og kysten.
– Det er et stort potensial i å benytte DNA-analyse til å undersøke hvordan menneskelig aktivitet påvirker miljøet i havet. Vi skal ta prøver i områder med ulik påvirkning og sammenligne, men må blant annet avklare hvor tett prøvene må tas for å få de beste resultatene, sier Dahlgren.
– Trenger å overføre teknikkene
Hypotesen i prosjektet til Dahlgren og kolleger er at DNA-analyser vil gi mye mer nøyaktige anslag.
– Det er etablert at DNA-analyse fungerer, men vi må vite hvor gode resultatene kan bli og få det fastslått vitenskapelig, sier han.
Han påpeker man med datamaskiner kan håndtere store data, og analysere store mengder DNA-raskt.
Sensitivt for endringer
Ikke minst den rike mikrofaunaen, de mange knøttsmå skapningene vi mennesker ikke kan se med det blotte øyet, vil bli mye bedre kartlagt med DNA-analyse:
– Med DNA-analyse vil vi få et verktøy som er mer sensitivt for endringer som over tid kan få negative konsekvenser ikke bare for mikrofaunaen, men for et helt økosystem, sier Dahlgren.
I et nasjonalt og globalt perspektiv der klimaendringer og befolkningsøkning vil kreve økende sjømatproduksjon, vil de nye teknologiene være avgjørende for å styre produksjonen på en levedyktig måte.
– Det samme gjelder mineralforekomstene som er avdekket på store havdyp, og som det nå er et sterkt søkelys på på utnyttelsen av, sier forskeren.
