Skagen Salmon satser på landbasert: – Vi tror dette er fremtiden

Skagen Salmon produserer rundt 3.600 tonn laks årlig, helt uten lakselus.

Det blåser godt på Danmarks nordligste punkt og Skagerrak bruser kraftig. Men været spiller ingen rolle for laksen som svømmer rundt på Skagen Salmon, kun 500 meter fra havet, den har nemlig tak over hodet.

Fisken her lever hele sitt liv innendørs, totalt uvitende om at det finnes en verden utenfor det landbaserte RAS-anlegget som ligger midt mellom Skagerrak og Kattegat. I løpet av 24 måneder vokser den fra rogn til slakteklar fisk, uten noen gang å se dagens lys.

Til tross for høye produksjonskostnader, er Skagen Salmon sikre på at dette er veien å gå.

– Vi har tro på at dette er fremtiden, sier Salg- og markedsføringsansvarlig, Mathilde Kongerslev.

Les også: Her håndteres 11 prosent av all verdens oppdrettslaks

1.260.000 egg i måneden
Fire ganger i året ankommer 315.000 egg klekkeriet på anlegget nordlige side og blir plassert i skuffer i klekkeskap på et mørkt rom.

Oppdretteren forventer at en batch på 315.000 rogn blir rundt 265.000 slakteklar fisk, opplyser Kongerslev.

Etter 70 dager klekker eggene, og ti dager senere blir de overført til et av de åtte ferskvannskarene i startfôringsavdelingen. Dette er den eneste gangen fisken blir flyttet manuelt.

Etter startfôring går de videre til yngel­avdelingene der den får vokse videre. Her blir den også vaksinert, en fisk om gangen. Yngelen lever sine første 12 til 14 måneder i ferskvann, før den smoltifiseres ved at saltmengden i vannet gradvis økes.

Automatiske fôrautomater sprer fôr over karene, og størrelsen på pelletsene varierer basert på størrelsen på fisken.

– Slammet og avfallet blir samlet opp og omgjort til biogass i et anlegg over veien, forteller Kongerslev.

Anlegget henter vann fra det nærliggende havet, som blir filtrert og UV-behandlet for å sikre at det ikke inneholder parasitter eller andre ting som kan være skadelige for fisken.

– Redusert fettprosent
Etter smoltifisering flyttes fisken til en avdeling kalt «pre-grow-out». De åtte karene er på 122 kubikk med saltvann, med en temperatur på 12 til 13 grader. Her får fisken vokse til den er på omtrent 250 gram, før den pumpes gjennom gulvet til «grow-out»-avdelingen.

Enorme mengder vann blir pumpet inn i karene hvert sekund, noe som skaper en sterk strøm. Laksen svømmer instinktivt mot strømmen.

– Det gir den god trening, fører til fastere kjøtt og reduserer fettprosenten i fisken, hevder Kongerslev.

«Grow-out»-avdelingen består av to deler. Fisken blir puttet i «grow-out» en til tre når den er 15 måneder gammel. Etter tre måneder går de deretter inn i «grow-out» fire, fem og seks. De 12 karene rommer 1.100 kubikk med saltvann og er de største på anlegget.

I ytterligere seks måneder får laksen vokse seg stor og feit i denne avdelingen frem til den når en gjennomsnittsvekt på rundt fire kilo.

Deretter blir fisken flyttet for siste gang over til en av de seks såkalte «purgingtankene», der temperaturen i vannet gradvis senkes til syv til åtte grader. Dette er for å starte nedkjølingen av fisken tidlig, noe som øker holdbarheten. Foringen blir også stanset på dette stadiet.

Eget Slakteri
Anlegget har nylig bygget et eget slakteri, der fisken blir sløyet, før den leveres som såkalt «head on, gutted»-fisk. Når man har fullstendig kontroll over økosystemet laksen vokser opp, er ikke vær og vind lenger en faktor når det er tid for slakting, sier Kongerslev.

Derfor kan Skagen Salmon slakte fire dager i uken, og når anlegget kjører full kapasitet slakter de cirka 20.000 laks hver uke. Til sammen skal Skagen Salmon produsere rundt 3.600 tonn laks i året.

Selskapet eier også tomten på vestsiden av bygget, og Kongerslev forteller at de har planer om å ekspandere driften i fremtiden.

Landbasert oppdrett byr på flere utfordringer. Produksjonen krever enorme investeringer i infrastruktur og energibruk og mange anlegg har slitt med tekniske problemer som vannkvalitet, filtrering og sykdomskontroll.

I 2024 tapte selskapet 49,2 millioner danske kroner, tilsvarende over 76 millioner norske kroner, ifølge regnskapstall.

Skagen-anlegget har en egen vindmølle og har installert solcellepaneler på taket for å kompensere for de høye energikostnadene.

– Den resterende strømmen kjøpes med sertifikat fra fornybar energi, forteller Kongerslev.

Les også: Her svømmer fisken inne i «Egget»: – Sprenger alle tabeller for tilvekst, fôrfaktor og dødelighet