Havbruk er en av sektorene i norsk arbeidsliv med høyest risiko for arbeidsulykker.
Senest onsdag 19. januar havnet tre menn i sjøen i Hjeltefjorden etter at arbeidsbåten de var på kantret. 18 dager tidligere døde en ung mann i 20 årene etter at han kom i klem mellom båt og en merd. Ifølge SINTEF er det kun fiskere som har et farligere yrke enn de som arbeider innenfor havbruk, både når det gjelder risiko for å skade seg på jobb, og faren for å omkomme. Mye av arbeidet er fysisk krevende. Det kan være arbeidsoppgaver som dykking, alenearbeid og nattarbeid. Dette er risikofylt arbeid. Innenfor havbruk jobber man også ofte under skiftende og harde værforhold som sterk vind, høye bølger og lave temperaturer.
Fallulykker, ulykker der noen blir truffet av en gjenstand eller blir klemt er de vanligste ulykkestypene i næringen.
Det er svært viktig at det gjennomføres tiltak for å forebygge arbeidsulykker. Dessverre vil ikke alle arbeidsulykker kunne forebygges.
Etter en arbeidsulykke er det svært viktig at ledere og ansatte i havbruksnæringen vet hva de skal gjøre. Det vil sikre at den skadde og de etterlatte får erstatningen og ytelsene de har krav på. Vår erfaring er at en del ikke får den erstatningen de har krav på fordi det gjøres feil i etterkant av arbeidsulykken.
I denne kronikken vil det belyses noen fallgruver det er viktig å unngå etter en arbeidsulykke for å sikre at den skadde får erstatning.
Lovpålagt yrkesskadeforsikring – men hva skal den skadde og arbeidsgiver gjøre?
Etter yrkesskadeforsikringsloven § 3 er alle arbeidsgivere i Norge lovpålagt å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Yrkesskadeforsikringen dekker økonomisk tap og varige mén som er forårsaket av yrkesskade, og gjelder selv om ingen har skyld i ulykken.
Det er forsikringsselskapet til arbeidsgiver som blir ansvarlig for skadelidtes økonomiske tap, og for å utbetale forsørgertapserstatning til de etterlatte. Vår erfaring er at arbeidsgiver og arbeidstakere ofte tenker at siden de har yrkesskadeforsikring så får skadelidte den erstatningen man har krav på. Så enkelt er det ikke.
Margrethe Hansen, senioradvokat hos Codex Advokat Oslo.Alene på merdkanten
Et typisk eksempel på en arbeidsulykke innenfor havbruk er en arbeidstaker som er alene på merden, mens kollegaen sitter inne i kontrollrommet på fôrflåten i nærheten. Han som er ute på merden skal hakke løs is som har festet seg på merd og fortøyning. Det er kaldt, det er mørkt, og bølgene slår inn mot merden. Plutselig sklir arbeidstakeren på isen, faller og slår ryggen.
Arbeidstaker får umiddelbart vondt i ryggen, men han regner med at plagene vil gå over. Ingen så arbeidsulykken, arbeidstaker fortalte ikke om ulykken til kollegaen eller arbeidsgiver, og arbeidstaker oppsøkte heller ikke lege etter ulykken. Plagene vedvarer, men først flere uker etter arbeidsulykken oppsøker arbeidstaker lege og blir langtidssykemeldt.
I den nevnte situasjonen kan arbeidstaker lett få avslag på yrkesskadeforsikringen.
Forsikringsselskapet vil for det første kunne anføre at det ikke er sannsynliggjort at det har skjedd en arbeidsulykke. Det finnes ingen vitner til ulykken, og det er heller ikke skrevet skademelding kort tid etter arbeidsulykken.
Må meldes til NAV
For å unngå å få avslag på yrkesskadeerstatning er det enkle grep arbeidsgiver og arbeidstaker kan gjøre. For det første er det viktig at yrkesskaden blir meldt til NAV og arbeidsgivers yrkesskadeforsikring. Meldes ikke yrkesskaden til NAV kan skadelidte miste yrkesskaderettigheter fra NAV. Det kan medføre at den skadde ikke får ménerstatning, ikke får dekket behandlingsutgifter og heller ikke får yrkesskadefordeler på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.
Som arbeidsgiver er det svært viktig å være oppmerksom på at det gjelder frist for å melde ifra om arbeidsulykke til NAV, og at fristen er ett år. Oppfyller ikke arbeidsgiver meldeplikten, kan den ansatte selv melde ifra om skaden til NAV og arbeidsgivers yrkesskadeforsikring.
Vår erfaring er at de fleste arbeidsgivere innenfor havbruksnæringen er kjent med at en yrkesskade skal meldes til NAV, men at en del arbeidsgivere ikke melder om skaden til deres yrkesskadeforsikringsselskap.
En sen skademelding til forsikringsselskapet vil lett kunne medføre feil i gjengivelsen av hvordan arbeidsulykken skjedde, og at viktige vitner for å oppklare hendelsesforløpet ikke lenger husker hva som skjedde ved ulykken.
Unngå slurv med skademelding
Videre ser vi også at det slurves med skademeldingen til både NAV og forsikringsselskapet, og at det gis ulike beskrivelser av hvordan ulykken skjedde og/eller hvilke skader skadelidte ble påført.
Dersom det gis avvikende forklaring i skademeldingen til NAV og forsikringsselskapet, eller skademeldingene er lite grundige, vil det kunne oppstå tvist og uenighet om hva som faktisk skjedde ved arbeidsulykken. Det kan også oppstå tvist om hendelsen er en arbeidsulykke etter folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven. Det er derfor viktig at det gis en korrekt, presis og detaljert skadebeskrivelse til både NAV og forsikringsselskapet. Sørg også for at eventuelle vitner til ulykken blir opplyst.
Mille Frisch Eid er advokatfullmektig i Codex Advokat Oslo.En del får avslag fordi lege oppsøkes for sent
Vår erfaring er dessverre at arbeidstakere innenfor fysiske yrker, som havbruk, vegrer seg for å oppsøke lege. Det kan i verste fall medføre at de ikke får erstatning.
Det er tre vilkår som må være oppfylt for å få erstatning etter en arbeidsulykke. Det må foreligge ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og økonomisk tap. I praksis er det vilkåret om årsakssammenheng som det oftest oppstår uenighet om.
I vurderingen av om det er årsakssammenheng mellom en arbeidsulykke og skaden, legges det stor vekt på om det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for plagene skadelidte er påført, både umiddelbart etter arbeidsulykken og i tiden etter arbeidsulykken.
For å unngå avslag på yrkesskadeerstatning er det viktig at den skadde kontakter fastlege eller annet helsepersonell innenfor de første to til tre døgn etter arbeidsulykken, og sørger for at alle symptomer/plager blir journalført. Sørg også for at det blir journalført at skadene skyldes en arbeidsulykke, og gi en grundig beskrivelse av hva som skjedde.
I en etterfølgende erstatningssak vil forsikringsselskapet hente inn journaler fra fastlege og øvrige behandlere. Dersom det ikke er journalført at arbeidsulykken medførte symptomer kort tid etter arbeidsulykken, anføres det ofte fra forsikringsselskapet at det ikke er sannsynliggjort at arbeidsulykken medførte skader.
Vedvarer plagene er det også nødvendig å få det jevnlig dokumentert ved journalføringer fra lege eller andre behandlere. Journalføres ikke vedvarende plager etter arbeidsulykken kan forsikringsselskapet anføre at dagens plager har andre årsaker enn arbeidsulykken.
Ikke alle vet at advokatutgifter dekkes av forsikringsselskapet
Ved yrkesskade har man krav på å få dekket rimelige og nødvendige advokatutgifter, slik at man kan få hjelp av en advokat med erstatningssaken overfor forsikringsselskapet.
Advokaten vil sørge for at frister overholdes, bistå under utredningen av saken, veilede ved valg av spesialist for vurdering av årsakssammenheng og varig medisinsk invaliditet, og utføre tapsberegninger.
For å få et korrekt erstatningsoppgjør må det legges til grunn riktige forutsetninger ved beregningen av erstatningen. Uten bistand fra advokat er det vanskelig å kontrollere og vurdere om beregningene som forsikringsselskapet gjør er riktige og bygger på riktige forutsetninger. For å sikre et riktig erstatningsoppgjør lønner det seg å få bistand fra advokat med erfaring innen yrkesskadeerstatning.
