En gruppe forskere fra Norge og Canada har gjennomført en samlet systematisk analyse av alle forsøk som har estimert effekter av lakselus på sjøoverlevelse til laks i Norge. Arbeidet konkluderer med at overlevelsen til laks påvirkes av lakselus, men viser samtidig at effekten varierer mye både mellom perioder og områder, og i stor grad påvirkes av den generelle overlevelsen til laksen.
Det skriver Uni Research Miljø i en pressemelding.
Hele rapporten kan du lese HER
Metoden som er blitt brukt for å studere effekten av lakselus på sjøøoverlevelse er å slippe to forsøksgrupper med laksesmolt der en av gruppene er behandlet mot lus og den andre ikke er behandlet. Forskjellen i gjenfangst mellom gruppene når de returnerer som voksne gyteklare fisk brukes som mål på effekt (målt som risk ratio RR). I rapporten har man samlet alle slike forsøk som er blitt gjennomført i Norge helt tilbake til 1996. Det er totalt identifisert 118 slike forsøk og inkluderer slipp av over 600 000 smolt i en periode på 16 år.
Konklusjonene fra lignende studier har tidligere vært sprikende selv om de gjennomsnittlig estimatene har vært relativt like. I rapporten konkluderes det med at et gjennomsnitt har liten verdi ettersom estimatene varierer mye. Eksempelvis kommer det gjennomsnittlig 1.18 ganger flere behandlete fisk enn ubehandlete fisk tilbake. Samtidig viser analysen at i grupper med god overlevelse kommer det ingen flere behandlete fisk tilbake (RR~1.00), mens det returnerer 1.7 ganger flere behandlede fisk i grupper med dårlig overlevelse.
Selv om metoden med å sammenligne overlevelse mellom «lusebeskyttede» og ubeskyttede smolt kanskje er den eneste metoden vi per dags dato har for å kvantifisere bestandseffekter av lakselus på laks, er det mange potensielle feilkilder som må vurderes når en skal evaluere hvordan vill laksefisk fra forskjellige regioner kan bli påvirket. Eksempelvis er det sannsynlig at ikke alle behandlede fisk i forsøkene er 100 prosent beskyttet mot lakselus. Dette kan enten være fordi ikke alle individene får riktig dose når fisken behandles eller fordi lakselus i oppdrettsanlegg i noen regioner har vist seg å være resistente mot lusemiddelet (emamectin benzoate) som er blitt brukt i de fleste slike studier. På den andre side stilles det også spørsmål ved om behandlingen kan påvirke andre parasitter enn lakselus.
Et av målene med prosjektet var å evaluere om estimatene av lus som gjøres i oppdrettsanlegg kan brukes til å forklare noe av variasjonen i datasettet. Med den metoden som er brukt i studien er det dessverre ikke mulig å vise noe klar sammenheng mellom effekt av behandling på overlevelse hos laks og estimater av lus fra oppdrettsanlegg. Dette kan enten skyldes (1) at lusemengden i oppdrett ikke er årsaken til den observerte effekten av lusebehandling, at (2) metoden for å estimere eksponering av lus fra oppdrettsanlegg ikke er presis nok til å kunne trekke konklusjoner om at lus fra oppdrettsanlegg fører til lavere overlevelse i de ubehandlete gruppene av fisk, eller (3) at lusebehandlingen ikke beskytter disse gruppene av fisk på grunn av resistens mot behandling.
