En evaluering av sjømatrådet foreligger, og vi kan lese at Gunnar Domstein fra FHL mener man bør iverksette endringene kjapt, og i tillegg sier kommunikasjonsdirektøren Kristine Gramstad at generisk markedsføring bør opphøre og avgiften reduseres tilsvarende.
NSL kan ikke forstå annet en at både FHL og Marine Harvest har glemt verdien av det arbeidet Norges Sjømatråd gjør for norsk sjømat. Marine Harvest mener at selskapet selv skal jobbe med å markedsføre sine produkter.
Dette er NSL enig i. Det er nemlig ikke Sjømatrådet sin jobb å markedsføre enkeltselskap og deres merkevarer. Generisk markedsføring er ment å være en døråpner, og ikke en markedsføring av enkeltselskaps produkter.
Sjømatrådet har over tid bygd opp et av Norges største merkevarer og er fellesskapets løsning. Dette kommer fellesskapet til gode i form av merverdi, selv om det enkelte selskapet ikke vil kunne sette den presise summen på hvor mange kroner de fikk igjen.
Når det kommer til beredskap vet både NSL og Sjømatrådets at det gode omdømme- og beredskapsarbeidet er tett knyttet sammen med felles markedsføring. Det er utsendingene som overvåker markedet og fanger opp sakene, det er utsendingene fra sjømatrådet som håndterer dem sammen med hovedkontoret i Tromsø og aktører i næringen.
Kort sagt: Sjømatrådets arbeid henger sammen! Om sjømatrådet til slutt blir en statistikksentral for sjømatnæringen vil konkurranseevnene til de små mellomstore aktørene bli betydelig svekket. NSL har problemer med å skjønne at FHL kan støtte dette, så lenge de har mange medlemmer som har nytte av generisk markedsføring.
Veksten vi har sett til nå, er bare starten for den norske sjømatnæringen. Vi tror den økonomiske veksten i land som India, i Sørøst-Asia og i deler av Afrika, representerer markeder med gode muligheter for den norske sjømatnæringen. Den jobben som Sjømatrådet gjør på vegne av fellesskapet, er det ingen andre som kan eller vil gjøre. Når enkelte aktører bygger sine merkevarer og sine posisjoner i markedet, skjer dette på en plattform som Sjømatrådet har utviklet. Sjømatrådet jobber alltid med å utvide kategorien og fremme norsk sjømat som helhet. I sum er dette en god miks, som gir både den enkelte aktør og fellesskapet mer igjen for sine produkter. Dette er en unik løsning som andre sjømatproduserende land misunner oss.
Blir det nå slik at avgiften reduseres, og den generiske markedsføringen flyttes til aktørene, frykter NSL hva som vil skje videre. Hva med de andre fellesområdene vi samarbeider så godt om? Vil de store aktørene forske selv? Vil de rekruttere selv? Hva vil skje med FHF og Sett Sjøbein? Vi vet jo at søkertallene går oppover. Sett Sjøbein har blitt et felles sekretariat for hele sjømatnæringen når det gjelder rekruttering og kompetanseheving. Jobben som har blitt gjort har vært av høy kvalitet, systematisk og strategisk god. FHF som er vårt forskingsfond som jobber for hele næringen og som har bidratt til nye teknologiske løsninger og metoder, vil FHL også her at selskapene skal gjøre jobben selv? Som de fleste sikkert skjønner er det en mengde ubesvarte spørsmål i denne saken, og NSL ber derfor om at partene besinner seg før vi ødelegger noe som har virket godt i mange år.
Sjømatrådet er fellesskapets løsning, og rapporten viser tydelig at den har virket etter sin hensikt.
