Sjømatnæringen har en nøkkelrolle i å løse fremtidsutfordringene. Gir storsamfunnet det spillerommet som trengs?

Norge står foran et enormt taktskifte. Fra og med 2034 vil de offentlige utgiftene overstige inntektene fra Fastlands-Norge.

Som et ledd i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og den såkalte «tutti frutti»-koalisjonen har man blitt enige om mandatet til en omstillingskommisjon.

Selv om tematikken er viktig er ikke slike kommisjoner og utvalg veldig populære. De ender rapporten ofte med å bli lagt bort. Det beste eksempelet på det var da daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) la rapporten til Skatteutvalget, ledet av professor Ragnar Torvik, i skuffen i 2023. Denne gangen kan det være annerledes.

Omstillingsommisjonen skal vurdere ulike scenarier og tiltak for å bedre norsk økonomis omstillingsevne, verdiskaping, næringsutvikling og konkurransekraft, hvor norsk sokkel går inn i en ny fase med avtakende olje- og gassproduksjon og en økende fornybarandel i Europa går på bekostning av fossil energibruk.

Les også: – Folk som har blitt kalde på hendene og våte i støvlene har ikke tillit til drømmeri

Demografisk ubalanse
Utgangspunktet for denne kommisjonen er det faktum at Norge står på randen av et voldsomt taktskifte når olje- og gassproduksjonen sakte men sikkert fases ut.

I Perspektivmeldingen er produksjonen av olje og gass anslått til å være på 243 millioner kubikkmeter oljeekvivalenter, mens anslaget i 2060 er 57,6. Det forventes altså at petroleumsproduksjonen blir redusert med nesten 75 prosent de neste 35 årene.

Denne betydelige reduksjonen vil gi store konsekvenser for Norges skatteinntekter, og dermed finansiering av velferdsstaten. Fra og med 2034 vil utgiftene til det offentlige overstige inntektene, når man ser på den prosentvise andelen av BNP for Fastlands-Norge. Og avviket vil bli større og større fram mot 2060.

I tillegg til den åpenbare effekten av reduserte inntekter fra olje og gass er det også på det rene at demografien i Norge ikke går rett vei. Omsorgsoppgavene vil øke, mens veksten i antall personer i yrkesaktiv alder (20–66 år) ventes å stoppe opp. Frem mot 2060 ventes det å bli 700 000 flere over 67 år, noe som øker forsørgerbyrden. Dette krever omfattende omstilling i arbeidsmarkedet.

Syke forhold
Økte geopolitiske spenninger, klima- og naturendringer, og den avtagende petroleumsaktiviteten nødvendiggjør en omstilling hvor ressursene må brukes godt og riktig. I lys av dette er det forøvrig et tankekors at Norge har i flere år hatt det høyeste sykefraværet i Europa.

Sykefraværet i Norge er høyere enn i andre europeiske land, og denne forskjellen kan ikke forklares av faktorer som alders- og kjønnssammensetning i arbeidsstyrken eller ulikt regelverk, ifølge Perspektivmeldingen.  Andelen mottakere av uføretrygd i alderen 20 til 64 år er også den høyeste i OECD.

Det er dessuten til ettertanke at Norge scorer høyest på kombinasjonen av høy andel av leger og høy andel av sykepleiere blant landene i EU og EØS.

Når det er sagt så er det heller ingen tvil om at det med en aldrende befolkning kommer til å bli stort behov for helsepersonell fremover.

Så selv om vi er lei av enda en ny kommisjon, er det ingen grunn til å tro at vi går en enkel fremtid i møte, hverken for nåværende eller for neste generasjon.

Les også: – Flott om dette fører til en reell perspektivmelding for norsk havbruk

Leverandørenes tid
Det som synes ganske klart er hvordan man klarer å utnytte verdiskapingspotensialet i næringen utover det som foregår i merdene. I leverandørleddet skjer det mye spennende innovasjon. Her har sjømatnæringen mye å hente ved å se hen mot leverandørindustrien til olje og gass. Og mange gjør det allerede.

Investeringsselskap Bluefront Eqiuty har spesialisert seg på skalerbare løsninger som kan anvendes i den internasjonale sjømatindustrien. Nylig solgte et av porteføljeselskapene deres, Tempia i Svolvær, kjølesystemer til tunfiskflåten på Maldivene.

Et annet eksempel er American Industrial Partners som har investert i Trident Aqua Services. Investeringsselskapet ser at kompetansen og erfaringene som er utviklet i Norge og hos norske mannskaper kan brukes i andre land, eksempelvis i Chile, som de mener ligger 10-15 år bak utviklingen i Norge. Her ligger det et betydelig potensiale, tror de.

Sjømatnæringen er landets nest største næring, målt etter eksportverdi. Det gjør at mange vil rette blikket mot denne næringen når de voldsomme utfordringene skal fikses. Det store spørsmålet er om storsamfunnet ser på næringen til en verdsatt ressurs eller kun en salderingspost. Sjømat Norges toppsjef Geir Ove Ystmark levner ikke tvil om næringens posisjon: – Uten en sterk havbruksnæring blir det rett og slett ikke mulig. Han har helt rett.

Selv om det ikke så spå om fremtiden er det viktigste sjømatnæringen kan gjøre fremover å være offensiv i hodet. Det er ingen grunn til å parkere bussen, og vente på sentralmakten.