Paal Frisvold ved GeelmuydenKieses kontor i Brussel kommer med betimelig kritikk av måten norske myndigheter har håndtert økolakssaken på. Samtidig viser Frisvold at han ikke er helt oppdatert når han hevder at laksenæringen «glimrer med sitt fravær i Brussel».
Gjennom Sjømat Norge er sjømatnæringen tett involvert i påvirkningsarbeidet i EU-hovedstaden. Enten vi vil eller ikke har beslutningene i EU innvirkning både på rammevilkår i Norge og tilgang til sjømatbedriftenes største marked, Europa. Det er neppe andre matorganisasjoner som er så aktive og dypt inne i det indre liv i Brussel som nettopp Sjømat Norge. Flere av våre medarbeidere bruker store deler av sin kapasitet og tid på EU og EØS-saker. I tillegg er vi representert via NHOs kontor i Brussel.
Sjømat Norge følger alle regelutviklingsprosesser som angår sjømatnæringen, enten det er på matområdet, fôr, fiskemel, biprodukter, fiskehelse, fiskevelferd osv. Vi gir innspill til norske myndigheter og via de fem europeiske organisasjonene der vi er medlemmer. Vi har regelmessige møter med disse paraplyorganisasjonene som alle er aktive gjennom formelle relasjoner til Kommisjonen, og uformelle med Rådet og EU-parlamentet. I tillegg deltar vi på arrangementer og er også direkte involvert med Kommisjonen i ulike prosesser som utvikling av regelverk for dokumentasjon og beregning av miljømessige fotavtrykk fra matproduksjon.
Sjømat Norge kjenner derfor økolakssaken svært godt. Vi vet hva som har skjedd i forhandlingene mellom den norske landbruksministeren og EUs landbrukskommisær, samt i de tekniske møtene uka før. Vi kjenner også vurderingene i Kommisjonen.
I denne saken er ikke problemet at næringen «ikke er til stede» i Brussel. Utfordringen og løsningen ligger ikke i Belgia, men i norsk politikk – i Oslo. Slik sett ville det ikke hjulpet om vi hadde hundre lobbyister i Brussel i denne saken.
Saken handler enkelt og greit om at Norge må akseptere EUs forordning, og ansvaret ligger klart plassert hos den norske landbruksministeren, fiskeriministeren og Europa-ministeren. Vi forventer at dette blir ordnet opp ganske raskt. Det er ikke slik at Norge og de andre EØS-landene kan «shoppe» deler av en forordning når den først er kommet på plass. Alt skal tas inn, både på landbruksområdet og sjømatområdet.
Frisvold trekker friske konklusjoner før utfallet av økolakssaken er klart. Han har rett i at våre myndigheter har mye å svare for i denne saken, men når han tegner et bilde av næringslivet som fraværende, er det feil. Det er viktig at næringsorganisasjoner som Sjømat Norge både har tilstedeværelse og fokus på det som skjer i norsk og internasjonal politikk og på internasjonale areaner som i EU. Alliansepunkter gjennom våre paraplyorganisasjoner er helt avgjørende, de er både lytteposter, samarbeidsorientert og politisk aktive gjennom en rekke formelle og uformelle kanaler.
Viktigere vil dette bli. Det er nok å nevne Brexit-saken der det ikke blir nok å være på plass i Brussel, men også tilstede i London og andre steder der beslutninger som får vesentlig betydning for norske bedrifter og markesadgang blir fattet.
