Sjømatalliansen ble etablert i august 2014 og er et interessefellesskap mellom organisasjonene i fiskeri- og havbruksnæringen. Sjømatalliansen arbeider for å styrke de offensive handelsinteressene for norsk sjømat, og for fri markedsadgang til alle viktige markeder.
Sjømatalliansen viser til regjeringens arbeid med en stortingsmelding om globalisering og handel. Vi tillater oss med dette å komme med enkelte kommentarer til arbeidet.
Sjømatalliansen ble etablert i august 2014 og er et interessefellesskap mellom organisasjonene i fiskeri- og havbruksnæringen. Sjømatalliansen arbeider for å styrke de offensive handelsinteressene for norsk sjømat, og for fri markedsadgang til alle viktige markeder.
Norge – verdens nest største sjømateksportør
Målt i verdi er Norge verdens nest største eksportør av sjømat, bare slått av Kina. Verdien av sjømateksporten har økt jevnt de siste årene. I 2013 ble det eksportert norsk sjømat til en verdi av 61 milliarder kroner. Eksportert mengde var på 2,3 millioner tonn. Ved utgangen av oktober 2014 ser vi en økning i eksporten målt i verdi på 17 prosent sammenlignet med samme periode i 2013.
Eksportverdien av norsk sjømat til EU var på 36 milliarder kroner i 2013, og utgjorde dermed mer enn halvparten av total eksportverdi. Russland var i 2013 det største enkeltmarkedet, etter at det var eksportert norsk sjømat til en verdi av 6,6 milliarder kroner. På samme måte som i mange andre land i Øst-Europa er det stor og økende etterspørsel i Russland etter særlig norsk sild, laks og ørret. Frankrike er et høyt betalende marked, der eksporten domineres torsk og laks. Store mengder norsk fisk videreforedles i Danmark og Polen, og mesteparten reeksporteres derfra til andre land. Asia er også et stort og viktig marked for norsk sjømat, hvor etterspørselen domineres av Japan og Kina.
Stort potensiale for videre utvikling av sjømatsektoren
Potensialet for videre utvikling av norsk sjømatsektor er stort. Norge råder over store havområder, vi forvalter rike fiskebestander og har naturgitte forhold langs kysten som gjør den svært godt egnet til havbruk. Videreutvikling av havbruksnæringen er en naturlig forlengelse av vår historie som fiskerinasjon. Havbruket og den tradisjonelle fiskerinæringa bidrar begge til å sikre verdiskaping, arbeid, bosetting og samfunnsutvikling langs kysten. Kjernevirksomheten i fiske, bearbeiding og havbruk sysselsetter i dag 23 500 årsverk. Den samlede sysselsetning, inkludert ringvirkning i andre næringer er 47 300 årsverk. Sjømatnæringen har alle forutsetninger for å forbli en sentral bærebjelke i det norske samfunnet i uoverskuelig fremtid.
Sjømatetterspørselen øker, og med et fortsatt stort uutnyttet potensial for tilførsel og produksjon av mer sjømat, står Norge i en særstilling. I dag utgjør mat fra havet bare 2 pst av det globale matinntaket. Den årlige norske produksjon av sjømat representerer et kvantum tilsvarende 31 millioner fiskemåltider daglig.
Norges produksjon av sjømat kan økes både gjennom havbruk, høstning av arter som i dag ikke utnyttes og større grad av ivaretakelse av restråstoff og biprodukter fra produksjon.
Sjømat – Norges nest største eksportnæring
95 prosent av all sjømat som produseres i Norge blir eksportert. Norske bedrifter eksporter sjømat til over 130 land.
Selv om vi har sett en jevn vekst i eksporten av sjømat over lang tid er manglende markedsadgang en stor utfordring for næringen. Vi har viktige markeder med permanente handelshindringer, og vi har til enhver tid et ti-talls land med mer ad-hoc pregede tiltak.
For næringen som helhet går mye verdiskaping bort i å håndtere vansker og i å tilpasse seg hindringer. Hver enkelt handelshindring er, normalt sett ikke kritisk for næringen. Men for hver enkelt bedrift medfører det økte kostnader, krav om rask tilpassingsevne til ustabile og uforutsigbare markeder osv. Dette er krevende når det kommer på toppen av det å skulle drive konkurransedyktig og lønnsom produksjon.
Utfordringer med markedsadgang til EU
Samlet er EU Norges største eksportmarked. Rundt halvparten målt i kvantum og 60 prosent målt i verdi av norsk sjømateksport går til EU.
Handelen med fisk fra Norge til EU er regulert av frihandelsavtalen fra 1973 og EØS-avtalens protokoll 9. I tillegg reguleres markedsadgangen til EU av en rekke tollfrie kvoter som er forhandlet fram i forbindelse med EUs utvidelser. 70 pst av vår eksport til EU, målt i verdi er tollbelagt.
Handelsavtalene våre med EU har påvirket oss over lang tid. Dette er hjemmemarkedet vårt, og det er et marked som beskytter egne interesser og egen industri. Vår produksjon og industristruktur har gjennom flere tiår på flere måter blitt formet av EUs importregime. EUs handelshindringer gir både direkte hindringer i eksport av enkeltprodukter, medfører behov for tilpassinger i produksjon og i svært mange tilfeller svekker den norsk konkurranseevne.
Da Sverige ble medlem i EU i 1995 hadde vi 85 pst av markedet for røkelaks i Sverige. Vi er innforstått med at globalisering og kostnadsnivået gjør det vanskelig å drive industri i Norge. Det er likevel slik at en importtoll på dette produktet på 13 pst toll alene fratar oss muligheten til å konkurrere i markedet. Vi har gradvis sett en etablering av en norskeid sjømatklynge langs vestkysten av Sverige, der norske råvarer bearbeides. Vi er nå i en situasjon der EU ikke har videreført flere tollfrie kvoter for norsk sjømat, bl.a. for bearbeidet sild. Det rammer ikke norsk sjømatnæring på en veldig synlig måte, men det rammer de bedriftene som produserer nettopp dette produktet. Deres produksjonskvantum er styrt av nivået på de tollfrie kvotene som EU velger å sette.
Utfordringene med Norges manglende markedsadgang til EU forverres gradvis ved at viktige sjømatnasjoner som Canada, Chile og Sør-Korea har forhandlet fram handelsavtaler som gir full frihandel med sjømat til EU. Gjennom TTIP kan også USA oppnå frihandel med sjømat med EU.
Utfordringer med markedsadgang i andre markeder
Fra august 2014 er norsk sjømat omfattet av de russiske sanksjonene mot Norge. Det har medført at all norsk sjømat, med unntak av smolt er utestengt fra det russiske markedet.
Siden 2007 har veterinære hindre vært aktivt brukt fra russisk side for å begrense hvilke selskaper som får adgang til både det russiske markedet og til Kasakhstan og Hviterussland, som er øvrige medlemmer av den såkalte Tollunionen. Selv om Russland ble medlem av WTO i august 2012, er man fortsatt et langt stykke unna at Russland forholder seg til de veterinære avtalene som landet har tiltrådt. Dette medfører at en lang rekke norske sjømatvirksomheter var utestengt fra å kunne eksportere sine varer til Russland/Tollunionen også før importstoppen ble innført i august i år.
Også Kina bruker veterinære hensyn til å begrense importen av sjømat fra Norge. Siden årsskiftet 2010/2011 har det vært innført karantenekrav på bl a import av fersk laks fra Norge. Dette betyr i praksis stor uforutsigbarhet for om varene kommer frem til kundene mens de fortsatt er egnet for konsum. Utviklingen av handelen til det kinesiske markedet har som følge av dette stoppet opp.
I 2014 har det igjen oppstått vanskeligheter ved import til Nigeria. Det har gjennom året tidvis vært importstopp, og importen har vært regulert av kvoter. Selv om også Nigeria er medlem i WTO vært vanskelig å få formell informasjon om hvilke begrensninger som er innført fra nigeriansk side.
Vi ser generelt en mer aktiv bruk av tekniske og veterinære hindringer i svært mange markeder. Det kan her nevnes land som Tyrkia, India, Indonesia, Brasil m.m.
Sjømatalliansens forventninger til en framtidig handelspolitikk
•Fullverdig markedsadgang til EU-markedet
For sjømatnæringen er det uakseptabelt at vi har så mangelfull markedsadgang til vårt hovedmarked EU. Næringen har lenge levd med et omforent politisk ønske om betydningen av å sikre markedsadgangen for norsk sjømat. Vi er likefullt i en situasjon der handelsbetingelsene til vårt største marked har stått på stedet hvil i 20 år. Den politiske viljen til å gjøre forbedringer må omsettes i reell politikk, og Sjømatalliansen forventer at man fra norsk side nå tar reelle grep for å bedre denne situasjonen.
•EFTA og bilaterale avtaler
EFTA må fortsatt brukes aktivt for å sikre norsk sjømat konkurransedyktige handelsbetingelser i viktige markeder. Arbeidet i EFTA må gis nødvendige ressurser slik at viktige markeder ikke settes på vent. Det er store fordeler knyttet til gode handelsavtaler, og det er viktig å komme inn i en tidlig fase.
•Verdens handelsorganisasjon – WTO
WTO er fortsatt det viktigste instrumentet i arbeidet for å sikre norsk sjømat konkurransedyktige betingelser i flest mulig av våre 130 markeder. Det blir stadig viktigere for Norge, som står på utsiden av de store handelsblokkene at et sterkt WTO kan gi de multilaterale kjøregelene for handel. Sjømatalliansen forventer at norske myndigheter gir full støtte bak forsøkene på å få på plass nye forhandlinger i WTO, for å sikre de norske offensive interessene
Avslutningsvis vil Sjømatalliansen understreke behovet for at eksportindustriens interesser ivaretas i internasjonale forhandlinger. Norsk sjømatnæring er blant de fremste i verden, men trenger en langt tydeligere prioritering når det kommer til norske handelsinteresser. I særlig grad savner Sjømatalliansen en forpliktende strategi for hvordan Norge gjennom EU og EØS-arbeidet skal sikre at vi får handelsbetingelser som gjør at vi kan utnytte det verdiskapingspotensialet som som ligger i sjømatnæringen.
