– Styringssystemet må være et arbeidsverktøy for bedre drift, ikke en dokumentproduksjon, skriver Sjømat Norge om den nye styringsforskriften for akvakultur.
Fiskeridirektoratet og Mattilsynet har, på vegne av Nærings- og Fiskeridirektoratet, foreslått en ny styringsforskrift for akvakultur. «Vi vurderer at næringen som helhet er moden for at det innføres mer detaljerte krav til styring, og regelverksutvikling innenfor dette har vært etterspurt av næringen,» skriver de i høringsnotatet.
Den nye styringsforskriften skal sikre en moderne tilnærming til risiko, blant annet via tydeligere og mer detaljerte krav. Forslaget er ment å gi næringen et bedre styringsverktøy, og bidra til at myndighetene kan gjøre effektive og mer målrettede, risikobaserte tilsyn.
Ifølge myndighetene vil forskriften i stor grad videreføre dagens regler om internkontroll, men være mer systematisk og pedagogisk, slik at den blir enklere å følge.
Frykter overbyråkrati
Forslaget møter imidlertid motstand fra flere hold. Blant annet fra Alsaker Fjordbruk, som frykter at forskriften kan bli for byråkratisk, på bekostning av biologien. Sjømat Norge, som representerer over 900 bedrifter i sjømatnæringene, støtter intensjonen. De ber likevel om en ny høringsrunde.
– Sjømat Norge er enig i at krav til styring må være tydelig, men slik forslag til forskrift om styring av akvakultur er utformet i høringsforslaget oppstilles det krav som innebærer en uakseptabel uforutsigbarhet, og ilegger virksomhetene et ansvar som ikke nødvendigvis er egnet til å oppfylle målsetningen i akvakulturlovgivningen. Det savnes også blant annet en nærmere vurdering av forholdet mellom kravene i den foreslåtte forskriften og spesialregelverket, skriver de i sitt høringsinnspill.
Sjømat Norge advarer om at behovet for veiledere vil øke, dersom den foreslåtte forskriften trer i kraft. Til venstre i bildet er administrerende direktør Geir Ove Ystmark og nestleder i styret, Øyvind Oaland (Mowi) under en høring om Havbruksmeldingen. Foto: Mats MørkLes også: Alsaker Fjordbruk: – Ingen i næringen kan være fornøyd med en dødelighet på 15 prosent
Dette foreslår myndighetene
Mattilsynet og Fiskeridirektoratet slår et slag for at aktiviteter skal «planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres». Forslaget går i hovedtrekk ut på:
- Krav til kontinuerlig forbedring av driften gjennom styringssystemet
- Innføring av grunnprinsipper om risikoreduksjon som skal bidra til økt bevisstgjøring på gode risikovurderinger i virksomhetene
- Konkrete krav til utarbeidelse av risikovurderinger, barrierer, beredskap, mål, trening og øvelser
- Tydeliggjøring av at ansvaret for styringssystemet ligger på virksomhetens øverste ledernivå, og at alle skal kjenne sitt ansvar i driften
- Å legge til rette for mer effektive, målrettede og risikobaserte tilsyn og styrke samordningen mellom etatene i tilsyn med virksomhetens styringssystem
Forslaget gir øverste leder i selskapene ansvar for å oppfylle kravene i forskriften, og å få på plass et nytt styringssystem som skal sikre en «systematisk og forsvarlig styring». Dette er blant punktene Sjømat Norge stiller seg kritiske til:
– Sjømat Norge ser ingen grunn til å gjøre enkeltpersoner, til erstatning for virksomhetene, direkte ansvarlige etter forskriften, skriver de – og foreslår at ansvaret forblir hos virksomhetene som helhet.
Fiskeridirektoratet og Mattilsynets forslag kan leses i sin helhet her.
Om Mattilsynet og Fiskeridirektoratets forslag blir vedtatt, kan Mowi-sjef Ivan Vindheim bli personlig ansvarlig for å lage et nytt styringssystem. Sjømat Norge mener dette er et «vidtgående og inngripende» forslag. Foto: Tina Totland JenssenLes også: – Byråkratiet kveler havbruksnæringen. Norge mister sin fordel som sjømatnasjon
Omfattende plikter
Bransjeorganisasjonen mener at styringsforskriften innebærer «uklare og omfattende forpliktelser» som kan medføre straff og administrative reaksjoner. De er bekymret for at forslaget ikke gir nok forutsigbarhet, blant annet når det gjelder å identifisere riktige tiltak i en gitt situasjon.
– Flere av de foreslåtte bestemmelsene er svært vidtrekkende, hvor det innføres omfattende plikter, samtidig som det ut fra forskriftsbestemmelsene vil være svært vanskelig for virksomhetene å kunne vurdere om forskriftens krav anses oppfylt. Ut fra et forutberegnelighets- og rettssikkerhetsperspektiv er dette svært uheldig.
Sjømat Norge er i stort enige i forslagets krav om beredskap, men:
– Et moment blir likevel at ikke alle uønskede og uforutsette hendelser kan beskrives detaljert i en beredskapsplan. Beredskapsplanen bør derfor være begrenset til hvordan et beredskap skal organiseres (roller, ansvar og personell) til mer detaljerte operasjonelle rutiner, skriver de.
Sjømat Norges høringsinnspill kan leses i sin helhet her.
– Kan skape et jag
Som et prinsipp for risikoreduksjon mener myndighetene at skade eller fare for skade som kan gi negative effekter for hva som er teknisk, biologisk, dyrehelse- og dyrevelferdsmessig forsvarlig, skal forhindres eller begrenses i tråd med reglene for akvakultur. «Ut over dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig,» skriver de.
Sjømat Norge reagerer også på denne formuleringen, da de mener at «så langt det er mulig» kan tolkes som «mest mulig» – uten et tydelig akseptnivå.
– Det kan skape et jag etter stadig nye tiltak og gjøre styringssystemet mer byråkratisk enn nyttig. Næringen har allerede vist at den omstiller seg til stadig nye utfordringer. Dette handler ikke om å agere for sent, men at risikobildet kan endre seg til tider veldig raskt. Utfordringen ligger derfor ikke nødvendigvis i at det ikke er et ønske om å redusere risiko så langt det er mulig, men at det kan ta tid å utvikle de rette forbyggende og holdbare løsninger på et problem.
Les også: Disse fire områdene har Sjømat Norges toppsjef høye forventninger til neste år
