Jens Stoltenbergs statsbudsjett-comeback har ikke skapt åtgaum i næringen.
Forslaget til neste års statsbudsjett har ikke lagt opp til de store endringene for havbruket. Sjømat Norge er ikke veldig begeistret for det som er blitt presentert. Det fremgår av en pressemelding fra organisasjonen.
En av sakene de hadde håpet at Stoltenberg kunne gravlegge var normprisrådet. Men I statsbudsjettet legges det opp til at Regjeringen viderefører normprisrådet. Det skuffer toppsjef Geir Ove Ystmark.
– En slik prioritering er overraskende. Dette hadde vært en god mulighet for å fjerne normprisrådet, særlig siden det er politisk flertall for at normprisrådet skal fjernes. Vi setter vår lit til at Senterpartiet bidrar til å fjerne dette i forhandlingene, sier han.
– Bryter med forventningene
En av de store overraskelsene i budsjettet er at Regjeringen skal utrede avgift på tapt fisk med sikte på innføring fra 2027. Forslaget er blitt sendt ut på høring i dag.
En avgift på tapt fisk ble lansert som et ledd i arbeidet med ny havbruksregulering. Ettersom Regjeringen i havbruksmeldingen foreslo å erstatte havbrukstillatelser med utslippskvoter på lakselus, argumenterte de med at det samtidig burde innføres en avgift på tapt fisk.
– Det bryter med forventingene om at det skal etableres brede forlik i skatte- og avgiftspolitikken, og er etter mitt syn et brudd på havbruksforliket fra i vår, sier Ystmark.
Flertallet på Stortinget med partiene FrP, Høyre, KrF, Venstre, Sp, Ap og SV konkluderte i vår med at Regjeringen bør legge frem ulike forslag til hvordan havbruket skal reguleres.
– Det arbeidet har statsråden varslet at vil ta tid, og at det neppe legges frem for Stortinget før mot slutten av denne perioden. På tross av det ønsker altså regjeringen å innføre nok en særegen avgift på næringen, sier han.
Justeringer i produksjonsavgiften
Statsbudsjettforslaget innebærer også at produksjonsavgiften inflasjonsjusteres uten at det gjøres tilsvarende endringer med bunnfradraget. Det er også sendt på høring forslag til endringer i fradragsretten til deler av produksjonsavgiften.
– Vi hadde forventet at skatter og avgifter nå skulle vurderes i et bredere forlik, og også at dialogen med næringslivet skal styrkes, sier Ystmark.
Han håper at Arbeiderpartiet vil se at dette utfordrer den forståelsen når de går i dialog med partiene på Stortinget.
Samtidig foreslår Regjeringen å endrer og stramme inn det næringsrettede virkemiddelapparatet. Dette er noe Sjømat Norge støtter.
– Det er trolig betydelige rom for kutt i generelle tiltak som finansieres gjennom virkemiddelapparatet. I stedet bør en større andel midler gå mer målrettet til tiltak hvor myndighetene sikrer gode rammevilkår for næringslivet, som eksempelvis tiltak til Mattilsynet som kan bidra til å sikre adgang til viktige sjømatmarkeder, sier Sjømar Norge-lederen.
