Sjø-åkrene som kan sikre norsk fôrproduksjon

Samfunnsoppdrag «Bærekraftig fôr» slår fast at Norge innen 2034 skal produsere 640.000 tonn nye, norske fôrråvarer, til fisk og husdyr. 100.000 tonn av dette kan være blåskjellproteinmel, mener innsenderne.

I dagens verdenssituasjon ønsker myndighetene at vi skal øke selvforsyningsgraden av norske fôrråvarer til 50 prosent. En svært meningsfull og fornuftig ambisjon, både med tanke på egen matsikkerhet, vår eksportavhengighet av norsk laks, og ikke minst på naturens vegne.

For oppdrettsfôr skal andelen norske råvarer økes fra åtte prosent til 25 prosent, og for husdyr skal norskandelen økes fra 55 til 70 prosent.

Blå og grønn næring står sammen
Tørt blåskjellproteinmel har over 50 prosent protein med meget høy biologisk verdi, og er svært godt egnet i fôr til både fisk og husdyr. Blå og grønn næring er sammen i samfunnsoppdraget, og blåskjell er en veldig god mulighet for samarbeid. Vår anbefaling er å etablere sjø-åkre der blåskjell er «åkerveksten».

Blåskjell er en filterspiser. De foretrekker planteplankton, og «beiter» dermed på «havets gress». De samler energi og næringsstoffer selv, akkurat som åkerdrift på land. Korn, gress og blåskjell er alle lavtrofiske organismer. Siden de henter sine byggeklosser og energi fra omgivelsene, må de ha nok areal til å livnære seg.

Les også: La blåskjellene gjøre jobben – hva Norge kan lære av Chile

Arealeffektiv proteinprodusent
Havforskningsinstituttet har rapportert at Norges kyst har bærekraft til å produsere minst to millioner tonn blåskjell årlig. To millioner tonn blåskjell blir 100.000 tonn tørt blåskjellproteinmel.

Erfaring viser at avlingsmengden av blåskjell i et linesystem, kan ligge på omkring 40 tonn/dekar/år, og fra et vått rått blåskjell opp av vannet, er utbyttegraden til tørt blåskjellproteinmel 5 prosent. Det betyr at 48 kvadratkilometer er arealet som skal til for å dyrke to millioner tonn blåskjell. Blåskjell er altså en svært arealeffektiv proteinprodusent.

Et nytt regelverk må tilrettelegge
Blåskjell kan gjøre en økosystemtjeneste i et farvann rikt på næringsstoffer. I motsetning til oppdrett av fisk, som tilfører næringsstoffer til miljøet, samler blåskjell dem opp.

Regelverket er i dag tilpasset tradisjonelt havbruk, i praksis produksjon av oppdrettsfisk, der både dyr og fôr tilføres et «fjøs». Blåskjell er ikke laks og kan IKKE reguleres på samme måte. Et nytt regelverk må tilrettelegge for lavtrofisk dyrkning i sjøen. Vi trenger varig verdsetting av økosystemtjenester.

Les også: Havforskerne heier på blåskjell-fôr

For at nye, norske fôrråvarer skal bi konkurransedyktige, må det økonomiske fundamentet være på plass. Årsrapporten 2025 for Samfunnsoppdraget på bærekraftig fôr beskriver tiltak i form av økonomiske insentiver for industriell etablering og skalering for produksjon av nye, norske fôrråvarer. Hvor mange tonn blåskjell vil Norge produsere innen 2034? Det finnes nok kunnskap om dyrkning av blåskjell, og produksjonen kan skaleres i industrielt format raskt om det er politisk vilje til å stimulere og ikke minst si ja til anlegg i sjøen.

Kan øke norsk selvforsyning
Eutrofiering og næringsstoffer på avveie truer alt liv i havet. Oslofjorden er i dyp krise. Lakseindustrien har behov for økt sirkularitet. Blåskjelldyrking kan skape nye arbeidsplasser for fiskere som nå står uten yrkesmuligheter. De kan bli havbønder!

Blåskjell kan bringe næringsstoffer på avveie tilbake i matsystemet vårt, gjøre vannet renere og øke norsk selvforsyning. Vi kan oppnå et mer sirkulært og robust matsystem, hvor vi er mindre avhengig av importerte fôrråvarer.

Lavtrofisk dyrkning er sirkulær bioøkonomi i praksis. Landbruket kan dyrke, havbruket kan håndtere sjøen. Sammen kan vi stå sterkt. La oss få dette til sammen.

Les også: Denne fisken er fôret opp på mykoprotein, blåskjell og insekter