Sjelden sykdom påvist i Norge igjen

Piscirickettsiose, eller laksefiskrickettsial septikemi (SRS), har utviklet seg til å bli en av de viktigste infeksjonssykdommene for marin oppdrettslaks i Skottland og Irland, med mange lokaliteter berørt de siste tre årene. SRS har lenge vært helseutfordring nummer en i lakseoppdrett i Chile hvor den økonomiske effekten er svært betydelig, til tross for utbredt bruk av vaksiner og antibiotika. Årsaken er en intracellulær bakterie kjent som Piscirickettsia salmonis, som kan gi en systemisk dødelig sykdom.

Kliniske tegn kan omfatte ulcerøse hudlesjoner, mørk skinnfarge, letargi, anoreksi, anemi, nervøse symptomer som unormal svømmeadferd og indre forandringer som blødninger, peritonitt, ascites, hvite knuter i lever, nyrer og andre organer (figur 1). Histologiske funn kan omfatte nekroser i det hematopoetiske vevet, spesielt nyrene, med ødem, tilstrømning av inflammatoriske celler og til slutt fibrose. Blødninger med fokale nekroser i andre viscerale organer, muskulatur og tarmkanal kan også observeres. Det er rapportert om hjernehinnebetennelse i ulike fiskearter. Rickettsia-lignende organismer kan observeres i membranbundne vakuoler i viscerale organer (figur 2) eller i makrofager og hvite blodlegemer i blodutstryk. Sykdomsutbrudd oppstår ofte etter perioder med stor variasjon i sjøtemperatur eller høye nivåer av plante- eller dyreplankton. Diagnose settes basert på en kombinasjon av sykdomshistorie, kliniske tegn og laboratorieprøver inkludert PCR, histopatologi og dyrking av organismen.

Utbrudd av sykdommen ble først sett i Norge i 1988 til 1992 da 51 lokaliteter ble rammet og siden har det kun vært sporadiske tilfeller. Men i 2024 har SRS i skrivende stund blitt påvist på fire sjølokaliteter i Norge. Alle påvisningene er gjort i Nordland fylke denne høsten hvor sjøtemperaturen har vært godt over normalen og lusepresset høyt. 

Hovedkilden til infeksjonen er vanligvis infisert oppdrettslaks. Andre mulige miljøkilder eller reservoarer er fortsatt ukjente. Biosikkerhet er avgjørende for å kontrollere sykdommen ettersom nylig arbeid fra PatoGen utenfor Norge har bekreftet påvisning av patogenet i både brønnbåter og på utstyr etter vask, så vel som i Apolemia (perlesnormanet). Ingen kommersielle vaksiner er tilgjengelige i Europa, men autogen vaksinebruk har startet i Irland.

Vi er bekymret for utviklingen av sykdommen i Norge, og at flere utbrudd nå følger etter en periode med ugunstige miljøforhold, med blant annet skader fra alger og dyreplankton. Vi ønsker å understreke at rutinemessig overvåking og bevissthet er avgjørende for tidlig kontroll av sykdommen, og at spesielt fokus bør settes på avlusningsfartøy og andre båter og utstyr som flyttes mellom anlegg. 

Les også: – Varmere sjø skaper selvfølgelig grobunn for andre organismer