Fisk utgjør 90 prosent av eksportinntektene til Færøyene. Den klart viktigste arten er laks. Slik er det også i landets største fiskerihavn, Klaksvik.
Ved Bakkafrosts slakteri ligger en liten brønnbåt ved kai. Den sluser fisken rett inn på slakteriet, det er ikke ventemerder her.
Storlaks
– En brønnbåt tar 40 tonn per tur – et par ganger om dagen, sier Andrias Petersen til iLaks.
Han er avdelingsleder Harvest i Bakkafrost.
Det er stort sett storlaks som sendes inn på slakteriet.
– Slakten er generelt fisk som er i hvertfall fem kilo sløyd vekt. Den ligger høyere på Færøyene enn i Norge. I går hadde vi 5,2 kilo i snitt. Vi er på begynnelsen av en ny generasjon, og da er snittvekten lavere. Vi har ligget oppe på seks kilo de siste to måneder, forteller Petersen.
Den nyavlivede laksen har fortsatt krampetrekninger, da den trekkes inn på transportbåndet og føres gjennom sløyemaskinene. Den veies og fordeles, avhengig av vekten. Nær halvparten av laksen sendes videre til foredling, resten selges hel.
Foredling
– Bakkafrost har tre slakterier. Vi har en kapasitet på 100 tonn per skift i Klaksvik og Kollafjordur og et mobilt slakteri, tilsvarende Luna, i Streidur. Her hentes fisken med tankbil. Dette slakteriet tar 65 tonn per skift.
– 40-50 prosent av fisken blir kjørt videre til foredling i Glyvrar eller Fuglafjordur. Planen er å samle slakt og VAP (value added processing – red. anm.) i Q2 i 2016. Da utfases alle tre slakterier. Inkludert to foredlingsanlegg og to kassefabrikker, samles syv fabrikker i én, forteller han.
Ifølge konsernsjef Regin Jacobsen vil dette gi årlige besparelser på 70-90 millioner kroner.
Det nye storslakteriet, som er under oppføring i Glyvrar, vil ha en slaktekapasitet på 100.000 tonn på ett skift.
– Det er på størrelse med (Marine Harvests) Eggesbønes og (SalMars) Innovamar. Da vil slakt, VAP og hovedkontor ligge i Glyvrar, sier han, og legger til: – Vi er opptatt av sporbarhet ved elektronisk sporing tilbake til merd.
Lokale
– Vi har stort sett lokale arbeidere på slakteriet. De bor i nærområdet, sier han.
Det er en klar kontrast til Norge, hvor nordmenn tidvis er i mindretall på slakteriene.
Fra Færøyene sendes nyslaktet helfisk, fileter og porsjoner i båt videre til Skottland. Turen tar 13 timer. Derfra videredistribueres den til Glasgow eller London for flyfrakt til markedet, særlig til USA og Asia. I Norges fravær har også Russland blitt et godt betalende marked.
