– Den smakte fortreffelig, sier Aud Karin Oen.
Oen, som er gruppeleder for SV på fylkestinget i Hordaland og kommunestyrerepresentant i Øygarden kommune, var blant dem som var invitert til laksemiddagen på sjarmerende Bien Bar i Bergen torsdag kveld. Der ble det servert en tre-retters middag, hvor forrett og hovedrett inneholdt oppdrettslaks fra Akvadesign i Brønnøysund. Det som er spesielt med denne fisken er at den er produsert i lukkede og tette oppdrettsanlegg i sjøen og er oppvokst i et kontrollert miljø, fritt for eksempelvis lakselus.
Bærekraft
– Og så er det noe med det at for meg handler det om at en møter et slikt måltid når du vet hvordan det er. Du vet den er oppdrettet uten påvirkning av miljøet. Når jeg spiser vanlig oppdrettslaks, for det gjør jeg, spør jeg meg: Er dette bra, burde jeg gjøre dette?
– Det er viktig, i tillegg til smak, måten det er gjort på, sier Oen.
– Og det er jo dette som må være framtiden. Det er klart. Så nå er det bare opp til politikerne å sette krav til oppdrettsnæringen. Oppdretterne følger reglene og rammebetingelsene – det er ikke de det er noe galt med. Det er politikerne som har sviktet her ved å ikke stille krav, mener hun.
Oen var en av fire politikere som var invitert til middagen. De øvrige var stortingsrepresentant Jette Christensen (Ap), gruppeleder Sveinung Valle (Ap) ved fylkestinget og Diane Berbain (MDG). Med seg til bords hadde de NJFF-trioen Bjarte Erstad, Alv Arne Lyse og Kenneth Bruvik, samt Reidar Staalesen fra Bergen Sportsfiskere.
– En kan stille krav til merking, noe de har drevet med 30 år i Canada, slik at en i hvertfall kan spore hvor fisken kommer fra ved rømming. Samtidig kan de gjøre yngelen steril. Det er enkelt. Så får en få kontroll på lus og avfall etterhvert. Akkurat som en har måttet gjøre med bøndene på land, sier Oen videre.
– Vi må ha mer utvikling, merking og sterilisering. Å ha yngelen lenger på land lengre før en setter den ut, er også et viktig tiltak.
Norges panda
– Jeg bruker å si at villaksen er Norges panda. Nå begynner klokkene å ringe.
Utfordringen for lukkede anlegg har imidlertid lenge vært å oppnå lønnsomhet. Slik har det vært siden det første lukkede anlegget, MOWI, ble operativt på slutten av 60-tallet, og slik er det fortsatt.
– Folk har kommet seg til månen, det må være råd å komme seg til lønnsomme anlegg. En må kunne produsere uten de miljømessige fotavtrykkene som en har idag. Det er ikke jeg som politiker som skal utvikle dette, politikerne må sette krav og så må næringen utvikle det, sier Oen.
Bakgrunnen for middagen var å rette fokus på de mange rømmingene etter stormen «Nina» i vinter. Middagsarrangør NJFF hadde mange frivillige ute og fisket opp rømt oppdrettsfisk. I mediestormen i etterkant er enkelte av disse blitt kalt «oppdrettshatere» grunnet deres kritikk til miljøkonsekvenser ved dagens drift innen oppdrett. Målsetningen er å hedre den frivillige innsatsen under arbeidet med å fange rømt oppdrettsfisk, samt å fronte aktører innen oppdrettsnæringen som viser en fremtidsrettet og miljømessig bærekraftig matproduksjon.
– Jeg har fisket, og spist, villaks i 40 år nå. Den laksen vi fikk i går var for meg umulig å skille fra villaks på smak og konsistens, med lite fett i kjøttet og fast i fisken som en villaks, sier Alv Arne Lyse i NJFF.
