Sentral kilde til dårlig fiskevelferd, men Mattilsynet vil ikke forby bruken av termisk lusebehandling

Mattilsynet vil følge opp konsekvensene lusebehandlingen har for fisken. Dette betyr at det vil være mulig å benytte termisk behandling mot lakselus dersom effekten mot lusa er god og behandlingen gjennomføres på en forsvarlig måte, skriver Mattilsynet i en kunngjøring mandag.

Næringen må fortsette arbeidet både med å forbedre metoden for å sikre forsvarlig fiskevelferd, og med å kartlegge om metoden gir den nødvendige effekten på lakselusa.

Forebygging er alltid viktigere enn behandling. God drift reduserer velferdsutfordringene for fisken og gir mindre behov for lusebehandling, inkludert for eksempel termisk avlusning.

– Vi ser at enkelte aktører lykkes godt med dette i dag. Vi forventer at hele næringen driver etter den samme høye standarden. Dette betyr mer vekt på forebygging mot luseangrep, slik at behovet for behandling reduseres. Næringen må sørge for at driften er innrettet mot god fiskevelferd gjennom hele driftsperioden, sier Ingunn Midttun Godal, administrerende direktør i Mattilsynet.

Lusebehandling og fiskevelferd
Dagens metoder for behandling mot lakselus utsetter oppdrettsfisk for håndtering som er sterkt belastende. Over 50 millioner oppdrettsfisk døde før slaktetidspunkt i 2020. Årsaken til at så mange fisk dør, er sammensatt, men i mange oppdrettsområder ser vi at ikke-medikamentell behandling mot lakselus er en av hovedårsakene til dårlig fiskevelferd og død.

Belastningen på fisken ved avlusing er ikke bare knyttet til avlusingsmetoden, men til den totale håndteringen av fisken og driften i anlegget.

Det er forskjeller mellom enkeltanlegg, firmaer og områder når det gjelder utfallet av lusebehandling.

– I vår oppfølging av dyrehelsepersonell og oppdrettere vil vi fokusere på vurderingen av fiskens tilstand før behandlingen, valg av behandlingsmetode og hvordan behandlingen ble gjennomført. Mattilsynet arbeider med å utvikle risikobaserte tilsynsmetoder, og vil følge opp hendelser med høy dødelighet og oppdrettere som har dårlig fiskevelferd, sier Godal.

Dagens avlusingsmetoder ble tatt i bruk for raskt
Dagens ikke-medikamentelle metoder ble utviklet da lakselusa ble resistent mot legemidler. Metodene omfatter varmt vann (termisk behandling), spyling og ferskvann.

Metodene ble tatt i bruk selv om både dokumentasjon av effekten på fiskevelferd og kunnskapen om effekten på lakselusa var mangelfulle.

Da termisk behandling ble tatt i bruk, fikk Mattilsynet mange meldinger om høy dødelighet og bekymringer om velferden for fisken. Mattilsynet ba derfor forskningsmiljøene om mer kunnskap. Vannet som brukes ved termisk behandling, holder vanligvis mellom 28 og 34 °C.

Undersøkelser viser at når fisk utsettes for vanntemperaturer over 28 °C, utløses kraftige fluktreaksjoner. Det er sannsynlig at reaksjonene skyldes aktivering av smertereseptorer hos laksen.

Mattilsynet konkluderte derfor i 2019 med at metoden bør fases ut i løpet av to år dersom ikke ny kunnskap tilsier at metoden kan brukes på en fiskevelferdsmessig forsvarlig måte.

Formålet med toårsperioden var å gi oppdrettsnæringen tid til å løse de velferdsmessige utfordringene og omstille seg.

Oppdrettsnæringen har i toårsperioden arbeidet med å optimalisere metoden, bedre velferden og redusere dødeligheten. Det er også satt i gang flere forskningsprosjekter i regi av både næringen og forskningsmiljøene for å skaffe mer dokumentasjon om blant annet bruk av varmtvann og fiskens opplevelse av smerte. Resultater fra prosjektene er ikke klare ennå.

Fiskehelserapporten fra 2020 viser at velferden og dødeligheten ved ikke-medikamentell behandling fortsatt er en utfordring.

Det er en rivende teknologisk utvikling i fiskeoppdrettsnæringen. Før ny teknologi som kan påvirke fiskens velferd tas i bruk, skal metoden være dokumentert som egnet ut fra hensyn til fiskevelferden. Det fremgår av dyrevelferdsloven.

Mattilsynet vil legge vekt på hvordan fisken håndteres gjennom hele livsløpet, og påse at oppdretter og fiskehelsepersonell kan dokumentere at håndteringen ivaretar velferden til fisken, i tråd med regelverket. Næringen må også ta ansvar for å utvikle både eksisterende og nye metoder slik at disse tar hensyn til fiskens velferd og har god effekt på å fjerne lus.

Mer forebygging og mindre håndtering
Oppdrettsnæringen og Mattilsynet er enige om at det er nødvendig å øke innsatsen i det forebyggende arbeidet. Å sikre lave lusepåslag med minst mulig håndtering av fisken er det viktigste oppdrettere kan gjøre for å ivareta god fiskevelferd.

– Bedre forebygging vil kreve et tettere samarbeid mellom oppdretterne om gode brakkleggingsrutiner, bedre lokalitetsstruktur og bedre drift. Gjennom både veiledning og kontroll vil Mattilsynet legge vekt på at fiskeoppdrettsnæringen baserer driften på forebygging og ikke behandling, avslutter Godal.