Senterpartiet vil fjerne konsesjon for lukkede anlegg til sjøs

Nyheter
2197

– Så lenge det er snakk om lukkede anlegg vil ikke miljøbelastningen være et element i dette, mener Næringskomiteens leder Geir Pollestad.

Vårens gallupvinner er Senterpartiet. Mens SV, KrF, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Rødt kjemper en desperat kamp mot sperregrensen, kniver Sp med FrP om å bli landets tredje største parti. Motstand mot kommunereformen og en opphetet ulvediskusjon har satt by mot land, og sørget for Sp-stemmer – i første rekke hentet fra tidligere regjeringspartner Arbeiderpartiet.

Det er knappe fem måneder igjen til valget. Hva mener Sp egentlig om havbruk?

Velkvalifisert til å svare utfyllende på dette er leder for Næringskomiteen på Stortinget, jærbuen Geir Pollestad (39).

Siste partimåling fra Opinion/ANB

Senterpartiet vil at det skal legges til rette for videre vekst i havbruksnæringen samtidig som miljøet og livet i havet blir ivaretatt. Hvordan skal det skje?

– Det jeg mener er viktig med partiprogrammet, sånn det ligger nå, er at en gir uttrykk for en positiv holdning til oppdrettsnæringen og at en ønsker vekst. Og så mener jeg det er ganske opplagt at det må skje på en bærekraftig måte. I hovedsak betyr det å løse luseproblematikken og rømming. Det er de to mest prekære tingene som må løses. Det kan ikke vi ta, det må vi stille krav til næringen som må løse det.

– Dette kan gjøres på forskjellig vis. Du har utviklingskonsesjonene og samarbeid mellom det offentlige og private for å bekjempe lakselus som er det viktigste. Det skal ikke være tvil om at det Senterpartiet vil ha vekst. Vi tror også at det i stor grad vil skje i åpne anlegg, og så tror vi også at vi vil få lukkede anlegg i sjø og lukkede anlegg på land. Om det blir lukkede anlegg på land i hele syklusen eller om fisken først tas på land og seinere i sjø – det er det siste jeg ser på som mest naturlig.

Senterpartiet vil intensivere tiltak og virkemidler for å hindre rømming og spredning av lakselus. Hvordan vil dere legge til rette for det?

– Det handler om to framgangsmåter. Det ene er at en må stille krav, og det gjør en jo, og så er det dette at en må legge opp til et samspill mellom offentlig forskning og det næringen selv står for. Det vi kan løse raskest er jo rømming. Der må en bare si at det er nulltoleranse for rømming: Fiks det. Sånn som det er nå, er det en aksept for at rømming kan skje. En har ikke nok barriereteknning. Hvis noe slår feil, skal andre fikse det.

Regjeringen har blitt kritisert for å være for gjerrige på utdeling av utviklingskonsesjonene. Vil dere mykne opp disse kravene?

– Jeg registrerer at noen av dem som har vært de ivrigste til å gjøre narr av de grønne konsesjonene nå mener utviklingskonsesjoner er bra. Forvaltning av oppdrettsnæringen er utviklingsarbeid. En del tilbakemeldinger vi får er at noen sier det blir stilt for lite krav til oppdretterne, men også hvis en finner noe som er nytt og dyrt, så får en utvklingskonsesjon, men finner en noe som er billig, får en ikke. Det mener jeg er feil tilnærming. Oppdrettsnæringen er best tjent med at løsningene er billige.

SP vil fjerne konsesjon for lukkede anlegg til sjøs. Er dere alene om det?

– Det har jeg ikke full oversikt over, men tanken vår bak det er så lenge det er snakk om lukkede anlegg vil ikke miljøbelastningen være et element i dette. Da er det ikke behov for produksjonsregulering. Det har vist seg at etterspørselen er ganske stor, og mye høyere enn tilbudet, så da skal en ikke legge vekt på markedshensyn. For at terskelen til næringen skal være lav bør det være billigst mulig, og da ser jeg ikke at en for konsesjonene skal betale en høy pris. Den prisen en betaler idag er for en knapphetsressurs. En må stille miljøkrav. Er de oppfylt, så kan en starte.

Er det noe tema å legge bort gulroten og heller bruke pisk for å tvinge gjennom overgang til lukkede anlegg, som for eksempel SV og Miljøpartiet De Grønne tar til orde for?

– Men vi er på en annen planet enn Miljøpartiet De Grønne når det gjelder oppdrettsnæringen. Vi er for oppdrettsnæringen og næringsutvikling, og har stor tro på fremtiden.

Er det politikernes rolle å gjøre teknologivalg for oppdretterne?

– Nei, det er det ikke. Men jeg opplever ikke at lukkede anlegg er et uttrykk for teknologivalg. Det er et uttrykk for at en produksjonsmetode for å produsere laks uten miljøavtrykk. Så tror jeg fortsatt at en veldig stor del av oppdrettsnæringen vil skje i åpne anlegg innaskjærs. Så er det mange som sier at en ikke må satse på lukkede anlegg, for da vil produksjonen flytte nærmere markedet. Det mener jeg er helt bak mål. Erfaringen tilsier at alle som driver med produksjon som motsetter seg framskritt, de vil tape på lang sikt. Norge vil fortsatt ha miljøet og kunnskapene til at det er all grunn til å tro at dette vil gå veldig bra, og at en ikke vil flytte oppdrettslokaliteter nærmere markedet.

Sp vil at kommuner skal kunne pålegge arealavgift og eiendomsskatt på oppdrettsanlegg. Hvorfor en særskatt på laks? 

– Det er ikke en særskatt, men jeg tror det er helt avgjørende at når oppdrettsnæringen får tilgang til areal må de som stiller areal kompenseres. Hvis ikke blir det motstand mot næringen. Og uten areal blir det ikke vekst. Og punktet med arealavgift må sees i sammenheng med punktet med vederlagsfritak for lukkede anlegg på land – på linje med annen virksomhet på land. Jeg vil uansett mene at der en har oppdrett på land, og der en har eiendomsskatt i kommunen, så bør det også gjelde oppdrettsanlegg på land.