Senterpartiets exit kan gi umiddelbare konsekvenser, både for pågående og tilsynelatende parkerte politiske prosesser. Normprisrådet lever forhåpentligvis på lånt tid, og havbruksmeldingen kan bli utsatt. Både elektrifiseringen av Melkøya og utsettelsen av 26. konsesjonsrunde kan bli skrotet, presset på å redusere byråkratiet kan øke, vernede vassdrag kan bli bygd ut, og avgifter kan fjernes eller senkes i revidert nasjonalbudsjett. Også regjeringens forslag i dyrevelferdsmeldingen er i spill.
Senterpartiet og Arbeiderpartiet sto sammen i regjering i tre og et halvt år. I denne perioden har de innført en havbruksskatt med tilbakevirkende kraft, doblet beskatningen på norsk privat eierskap, innført en minimumsskatt for internasjonale selskaper og en ekstraordinær høy arbeidsgiveravgift, for deretter å fjerne denne igjen, økt skjemaveldet for sjømatsektoren, og senket barnehageprisene i distriktene, for å nevne noe. Systematisk har de flagget ut norske eiere og entreprenører, og gjort det mer krevende for de som ønsker å skape noe langs kysten.
Nå forlater Senterpartiet sin regjeringskollega som følge av en dyp politisk uenighet om EØS-avtalen og innføringen av tre EU-direktiver. Det betyr at vi står overfor en helt ny situasjon i norsk politikk, hvor flertallene vil svinge frem og tilbake, fra venstresiden til høyresiden. Vedum har helt rett på ett punkt – i dagens Storting er det Senterpartiet som er vippeparti, og nå skal den politiske profilen blankpusses frem mot valget.
Fra og med denne uken vil vi derfor se et offensivt Senterpartiet i Stortinget. Vår antakelse er at det i løpet av de neste to til tre ukene vil bli fremmet en rekke politiske forslag, både fra Senterpartiet, men også fra Høyre, Fremskrittspartiet, KrF og Venstre. I tillegg vil Senterpartiets exit få betydning for hvordan de stiller seg i en rekke saker som allerede ligger til behandling. Dette omfatter blant annet dyrevelferdsmeldingen, regulering av turistfiske, totalberedskapsmeldingen, oppgradering av eksisterende vannkraftverk, og redusert saksbehandlingstid hos NVE.
For havbruksnæringen har stortingsperioden til nå bydd på mye usikkerhet knyttet til rammebetingelser, venting på politiske prosesser og få avklaringer. Den lenge varslede havbruksmeldingen skal etter planen legges frem før påske. Parallelt med dette arbeidet skal regjeringen følge opp forslaget om bruk av nedjustert kapasitet i havbruksnæringen på særskilte miljøvilkår, samt lyse ut konsesjoner for havbruk til havs. Tidsestimatet kan henge i en tynn tråd nå som regjeringen også må håndtere oppsplitting og omorganisering internt. Dersom den ikke blir lagt frem i tide til å behandles i Stortinget før sommeren, er havbruksmeldingens videre skjebne svært usikker.
Norsk politikk går inn i en hektisk og spennende periode, men først skal Senterpartiets stortingsgruppe formelt beslutte at de skal gå ut av regjering. Samtidig skal Støre legge kabal og holde pressekonferanse, for deretter å utnevne opptil åtte nye statsråder. Og midt oppi alt dette skal partiene forberede seg på stortingsvalget til høsten.
Høyre, FrP og Senterpartiet er enige om ganske mye. Fasiten på hvordan dette vil slå ut for kysten får vi likevel først senere. Men at vi kan få nye stortingsallianser i enkeltsaker, og at det er potensiale for fremdrift i prosesser som til nå har fremstått som fastlåste, det er vi sikre på.