Selger Hordafôr: – Nå har jeg vært slostril i over 40 år. Greit å gjøre noe nytt

Venter bare på tyrkiske myndigheter.

– Nå føler jeg at tiden er inne for at nye krefter overtar Hordafor. Da er det greit for oss å gjøre noe nytt, sier Odd Karsten Østervold. Selskapet han etablerte i 1983 blir etter aksjekjøpet, 100% eid av Pelagia.

Pelagia overtar nå hele Hordafôr gjennom kjøp av de siste 50 prosent av aksjene til Odd Karsten Østervold (49,8) og Siw Østervold (0,2).

En betydelig partner
Hordafôr har siden Østervold etablerte selskapet i 1983 blitt en betydelig samarbeidspartner for norske oppdrettsselskap. Selskapet bidrar med alt fra fartøy til lagring av biprodukter som blir til ensilasje fra hele næringa. Hordafôr henter avskjær fra laks og ørret med egne spesialfartøy fra oppdrettsanlegg langs hele kysten. Deretter bearbeides råstoffet ved prosessanlegget i Austevoll. Årlig henter Hordafôr over 100.000 tonn råstoff fra norske anlegg.

– Jeg håper de som overtar kan videreutvikle og få selskapet til å vokse videre. Jeg er utrolig takknemlig for all den gode hjelpen jeg fikk i starten og i årene som fulgte, sier Østervold.

Witzøe stor i Pelagia
Pelagia er en stor leverandør av ingredienser til fiskefôr, gjennom sitt proteinkonsentrat, mel og olje. Den største aktiviteten er pelagisk produksjon for eksport. Pelagia drifter 25 heleide og tre deleide anlegg i Norge, Storbritannia, Irland, Danmark og Ukraina. 37 prosent av produksjon er mel og olje. Det går omtrent i sin helhet til produsenter av fiskefôr i Norge. 57 prosent går til konsum og en mindre andel brukes til farmasi. Dette går i sin helhet til eksport. Det er Austevoll Seafood og Kvefi som eier halvparten hver av Pelagia. Kvefi kontrollers av Gustav Witzøe gjennom Kverva Industrier.

Taus om pris
– I den grad overtakelsen er noe signal, så er det at vi tror at vi vil være en god partner for oppdretterne også fremover, sier daglig leder i Pelagia, Egil Magne Haugstad, til iLaks.

– Den verdien de sitter på som ikke går til konsum, kan vi sammen bidra til å foredle.  Det er en langsiktig jobb som skal gjøres, sier Haugstad.

Verken kjøper, representert ved Haugstad, eller selger Østervold vi si noe om prisen for 50 prosent av Hordafôr.

– Spør du Haugstad sier han sikkert at han har betalt for mye. Spør du meg, så er det betalt for lite. Sånn er vi jo bare laget alle sammen, smiler han.

– Gevinsten er skapt av mange, og derfor skal mange skal nyte godt av den også, sier Østervold.

Salget fører til nye jaktmarkeder
De neste årene skal Østervold bruke noe av kapitalen fra salget av Hordafôr på å lete etter drivverdige felter med mesopelagiske arter. En art svært rik på fiskeolje.

– Det kan vi gjennom ny kapital etter å ha solgt oss ut av Hordafôr.  Vi kan prøve å skape nye verdier både for oss selv og oppdrettsnæringen, sier Østervold. Ikke alt fra salget skal gå til mesopelagiske arter og nye idéer.

– Nå har jeg vært slostril i over 40 år.  Etter mange år med harde vintre ønsker jeg meg også varmere klima og palmer. Det må vel bli bra greier. Et sted å feriere sammen med familie og bekjentskaper og nyte fargerike paraplydrinker, sier han med et stort smil.

Milliardomsetning
Hordafôr-konsernet omsatte for over én milliard i 2019, som er siste kjente tall. Resultat etter skatt var på 104 millioner kroner.

I fjor omsatte kjøperen Pelagia for 8,8 milliarder og fikk et resultat etter skatt på 205 millioner.

Ved utgangen av 2019 overtok Pelagia også de resterende 50 prosent av aksjene i Norsildmel. I selskapets noter for årsrapporten 2020 er det oppgitt et kontantvederlag på 93,2 millioner kroner.

Vil være beste tilbyder av løsninger
– Hordafôr er et godt og veldrevet selskap, og dermed har det en betydelig verdi som Østervold som gründer og de ansatte har brakt frem, sier Haugstad.

– Pelagia har på en måte vært i baksetet med vår tidligere 50 prosent eierandel, mens vi nå tar plassen i fremsetet. Vi har håp om å kunne bidra til å videreutvikle selskapet, sier han.

– Pelagia skal i fremtida kunne være med å konkurrere om å være den beste kunden til de som har lakseavskjær. Bli den beste tilbyderen av løsninger knyttet til sykdom og andre hendelser, sier Haugstad.

– Gjennom innovasjon, nytenking og å prøve å skape nye løsninger og produkter, kan vi tilføre verdiskapning til laksen, mener den daglige lederen.

– Vi tror og håper vi har egenskaper til å skape de beste markedsverdiene av produktene. Holde et kostnadsnivå som gjør oss konkurransedyktige, sier Egil Magne Haugstad.

Må være innovative
Det satses enorme ressurser på å skape høyere verdier av de råvarene de kjøper.

– Vi har mer enn ti ansatte med PhD som bare jobber med innovasjon, nye løsninger og produkter, sier Haugstad.

– Vi erkjenner jo at vi ikke eier et eneste kilo råvare i utgangspunktet. Vi har bare sjans til å kjøpe råvarer om vi er den beste kunden til våre leverandører. For å være det må vi betale best. Alt annet er utopisk.

– For å betale best må vi være kostnadseffektive og ha evne til å skape de høyeste verdiene i markedet. For sistnevnte må vi lage nye løsninger og produkter. Da nytter det ikke å gjøre det samme som vi alltid har gjort, sier Haugstad.

– Jobben vår er å fortsette utviklingen sammen med det gode grunnlaget Hordafôr har, og se om vi kan bli enda mer effektive og flere nye løsninger, sier Haugstad.

Venter på tyrkerne
Det er kun de tyrkiske konkurransemyndigheter som gjenstår før Pelagia formelt kan overta hele Hordafôr. I Tyrkia er aktiviteten både til Hordafôr og Pelagia forholdsvis stor. For Hordafôr er det knyttet til lakseolje, mens for Pelagia først og fremst makrell.

– Vi er derfor ikke helt i mål ennå. Alt indikerer på at det skal være ferdig nær utgangen av juni, sier daglig leder Egil Magne Haugstad.

– En overtakelse kan ikke bli stoppet slik jeg ser det, men i ytterste konsekvens kan det bli lagt til grunn ulike forutsetninger eller begrensninger i det tyrkiske markedet, sier Haugstad.

Konkurransen er om råstoffet
Pelagia konkurrerer om råstoffet til leverandørene. Det samme gjør Hordafôr. Produksjonsprosessene er også identiske eller rimelig sammenlignbare mellom Hordafôr og Pelagias Feed divisjon.

– Pelagia er på en måte allerede i Skottland det samme som Hordafôr er her hjemme, sier Haugstad.

– Hos Pelagia Greenock tas kun imot råstoff fra laks. På andre siden av landet, hos Pelagia Aberdeen tar også inn råstoff fra pelagisk, laks og hvitfisk. Det samme gjør vi også på vårt produksjonsanlegg i Grimsby i England.

Giganter på ensilering
Hordafôr har samlet 180.000 tonn råvarer, i en blanding av Kategori 2-3 materiale i dag. Pelagia har et sted mellom 1,3 og 1,4 millioner tonn råstoff. Deler av dette går riktignok til direkte konsum. Kategori 2 er i hovedsak selvdød og klinisk syk fisk. Kategori 3 er av fisk slaktet for konsum.

Dagens Pelagia kom til i 2014 gjennom fusjon av de tre selskapene Welcon Invest, Norway Pelagic og Egersund Fisk. Det var da en erkjennelse hos eierne at de måtte bli effektive og konkurransedyktige. Ble de såpass lønnsomme, ble i stand til å bruke penger på innovasjon og utvikling. Det var selve forretningsideen bak fusjonen.