Oppdretternes kostnader til bekjempelse av lakselus har eksplodert de siste årene.
Men hva hjelper egentlig, og hvorfor er det så mange forskjellige metoder som testes ut?
Sysla.no har fått professor Tor Einar Horsberg ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet til å gå gjennom dem.
- Luseskjørt. En duk rundt merden med en maskevidde som hindrer lakselus å trenge inn.
Forskerens vurdering: – Her er det utfordringer med oksygenutskiftning. Men hvis man klarer å løse disse, er dette et tiltak som er ganske lett å gjennomføre, og noe jeg har ganske stor tro på.
- Rensefisk. Leppefisken berggylte har vært brukt til å spise lus av fisken en stund. Rognkjeks er et annet alternativ, som har kommet mer og mer de siste årene.
Forskerens vurdering: – Dette kan virke godt, men gjerne i kombinasjon med andre metoder.
- Laser. Ved hjelp av laserenergi fjernes lus fra laksen, såkalt optisk avlusing av laks.
Forskerens vurdering: – Det har vært litt ulik erfaring med laser. Noen har hatt god effekt av det. Men det er mye infrastruktur som skal til, med bredbåndskapasitet ved merden, blant annet. Det er ikke alle lokaliteter som er egnet til å installere den type utstyr.
- Lunkent vann. Når fisken går gjennom et bad med lunkent vann, dør lusen, uten at det påvirker fisken.
Forskerens vurdering: – Har gitt gode resultater. Veterinærinstituttet viste nylig i en rapport at det er et sjokk for laksen å bli badet i vann med opp til 30 grader, men konklusjonen var at fordelene er større en ulempene.
- Vaksine. Forskningen pågår for fullt, men foreløpig er forskerne ikke i mål.
Forskerens vurdering: – Har vist seg uhyre vanskelig å få til på lakselus. Det pågår mye arbeid, men i øyeblikket er det ingen som er markedsført. Det kan komme noe som har en viss effekt i løpet av et par års tid, men beskyttelselseseffekten vil trolig ikke være på mer enn 50-60 prosent.
- Lys. Med spesialutviklede lys-systemer er målet å få fisken til å stå dypere i vannet. Dette er viktig fordi lakselusa holder seg høyt i vannet i den smittsomme fasen.
Forskerens vurdering: – Ser ut til å redusere lusepåslaget betraktelig.
- Lukkede merder i sjøen. Ulike teknologier testes ut, blant annet denne, somsimulerer en elv i sjøen og denne, som er et slags lukket fiskebur under vann.
Forskerens vurdering: – Jeg tror dette kan bli et godt alternativ når teknologien er fullt ut utviklet og testet. Når vannet tas fra tilstrekkelig dyp, kan man få det parasittfritt. Men det er en krevende teknologi. Pumpene må gå døgnet rundt, 365 dager i året, og det må være helt feilfritt.
- Lukkede anlegg på land. Fisken avles i kjempestore vanntanker på land. Testes i Norge og brukes i Danmark, Canada, USA og Kina.
Forskerens vurdering: – Dette er enda mer komplisert teknologi. Her må vannet pumpes opp mange meter for å få det inn i anlegget. Det vil fungere, men i fullt kommersielle anlegg er jeg redd for at kostnadene blir så høye, at det foreløpig ikke er økonomisk forsvarlig.
- Avl. Målet er å avle frem stamfisk med et sterkt medfødt immunforsvar.
Forskerens vurdering: – Dette er et mer langsiktig arbeid for å få laks som er resistent mot lakselus. Noen arter stillehavslaks har et immunapparat som beskytter mot lus. Men det vil ta tid å få virkelig god effekt av dette.
- Lusespyling: Fisken pumpes opp og spyles med høyt trykk.
Forskerens vurdering: – Fungerer godt, men kan være utfordrende for fisken.
- Snorkelmerd. Med en snorkelmerd går det an å ha laksen dypere enn der lakselusen trives, samtidig som laksen kan svømme opp og fylle svømmeblæren med luft.
Forskerens vurdering: – En morsom og interessant utvikling, hvor fisken tvinges ned på større dyp med en relativt lite avansert teknologi. Prinsippet er veldig lovende.
- Lukt. Forskerne håper at de ved å påvirke hvordan laksen lukter, kan lure lusene til å styre unna laksen.
Forskerens vurdering: I Bergen foregår det både grunnforskning på lukt og smak, i tillegg til at Ewos jobber med å utvikle funksjonell fôr som gjør at laksen lukter eller smaker dårligere. Tidlige data tyder at det kan være noe å hente på dette.
- Strømgjerde. Strømpuls fra overflaten og ned til ti meters dybde slår ut lusen.
Forskerens vurdering: Veldig morsomt og interessant prosjekt. Jeg vet at man har fått det til å virke bra i mindre skala, men kjenner for dårlig til hva som er resultatet i full skala. Det er en veldig interessant tilnærming, ikke minst fordi det også hindrer groing på nøtene.
Forskerens konklusjon:
– Felles for alle metodene er at ingen av dem vil trolig gi like god effekt alene som en tradisjonell avlusning med medikamenter tidligere hadde. Da hadde man en effekt på 95-100 prosent. For å få samme totale effekt, må det en kombinasjon av disse tingene til, sammen med andre tiltak. For eksempel å utnytte områder med lavere saltinnhold eller vente til smolten er stor før den plasseres i sjøen.
– Hva har du mest tro på av disse metodene?
– Det er vanskelig å velge en som er bedre enn andre. Men personlig tror jeg at de som krever minst avansert teknologi har størst potensial på kort sikt. For eksempel luseskjørt hvis de får bukt med oksygenutfordringen. Det vil være ganske lett å gjennomføre i mange anlegg.
