ScaleAQ: – Reguleringen hemmer investeringer og teknologiløft i havbruket

ScaleAQ mener dagens regulering gir for svake insentiver til å ta i bruk ny teknologi. Selskapet ber om tydeligere rammer, individuelle resultater og raskere prosesser for å nå miljø- og dødelighetsmålene.

– Vi ser hvordan regulering, teknologi og drift virker sammen i praksis. Utfordringene næringen står overfor kan løses, men det forutsetter en regulering som i større grad utløser riktige investeringer og gir forutsigbare rammevilkår, sa Hanne Digre, bærekraftsdirektør i ScaleAQ, under innspillsmøtet til havbruksmeldingen tirsdag.

ScaleAQ leverer teknologi til store deler av norsk havbruk, og minst halvparten av oppdrettsfisken vokser frem med løsninger fra selskapet, opplyste hun.

Vil bort fra kollektive virkemidler
Digre mente dagens system ikke belønner aktører som faktisk leverer gode resultater.

– Dagens regulering gir for svake og uforutsigbare insentiver. Skal vi nå miljø- og dødelighetsmålene, må reguleringen i større grad belønne den enkelte aktørs faktiske prestasjoner. Det krever en overgang fra kollektive, områdebaserte virkemidler til individuelle og målbare resultater på lokalitets- og selskapsnivå.

ScaleAQ pekte på at rømming og kontrollerbar dødelighet kan forebygges, men at dette krever investeringer.

– Teknologi, drift og biosikkerhet forbedres kontinuerlig, men videre løft krever store investeringer. Reguleringen bør i større grad støtte tiltak som dokumenterbart gir bedre dyrevelferd og lavere tap, blant annet gjennom bedre tilgang til testlokaliteter.

Digre mente insentivene i dag ikke er sterke nok.

– Insentivene må i større grad belønne forebygging fremfor behandling. En landsdekkende og gradert miljøteknologiordning vil stimulere til god drift og redusert lusepåvirkning.

Les også: AKVA group: – Dypdrift er den mest lovende løsningen for å redusere lusepresset

Ber om teknologinøytral og datadrevet regulering
ScaleAQ etterlyste raskere prosesser og større teknologinøytralitet.

– Automatisert lusetelling bør anerkjennes som likeverdig dokumentasjon. En hovedutfordring er at forskriftsendringer tar uforholdsmessig lang tid på grunn av tilleggskrav som ikke gjelder sakens kjerne: presis telling og rapportering av kjønnsmoden hunnlus.

Hun pekte på at brede ambisjoner i regelverksprosesser skaper forsinkelser.

– Resultatet er utsatte investeringer og svakere måloppnåelse i arbeidet med å redusere lakselus.

ScaleAQ samler store mengder miljødata gjennom sine kunder.

– I stedet for nye rapporteringskrav bør det etableres et rammeverk for frivillig og sikker deling av slike data. Integrert i kunnskapsgrunnlaget om kysten kan dette bidra til bedre modellering og styrket beredskap.

Digre avsluttet med en tydelig advarsel.

– Vi er bekymret for signaler om redusert FoU‑innsats i en næring med stort kunnskapsbehov og økende omstillingskrav. Skal Norge lykkes med å utvikle et mer bærekraftig havbruk, må samarbeidet mellom næring, forskning og myndigheter styrkes.