Satser på superkjøl som kan holde laksen fersk i 20 dager: – Baugen blir sluttkunden

Glacio Fredrikstad har stor tro på at ferskfiskmarkedet kommer til å gå mer og mer over til superkjøl.

Superkjøling betyr lagring ved temperatur like under frysepunktet, og skal ifølge selskapet bedre kvaliteten i forhold til tradisjonell fryselagring. Selv om de har hatt det tilgjengelig siden 2012, er det først nå man går «all in».

– Vi har veldig tro på superkjøl. Deler av det frosne markedet blir overført til superkjøl, fordi man får såpass god holdbarhet. Man får tid til å legge opp en annen logistikk. Ferskfiskmarkedet kommer til å dreie seg over på superkjøl, man kan kanskje snakke 20 dager holdbarhet på en laks med samme kvalitet som en laks på fire dager har i dag, sier daglig leder i Glacio Fredrikstad, Thomas Karlsen.

iLaks møter han på Borg Havn på Øra i Fredrikstad. Glacio har også en avdeling i Rakkestad, hvor broren Espen Karlsen er sjef. Totalt har familiebedriften 17 ansatte.

Men for å nå ut i marked med laks som har vært på superkjøl, sier Karlsen at den som selger må vite hva superkjøl faktisk er.

– Baugen blir sluttkunden. Når han kommer og skal kjøpe fisk i Frankrike eller England, og han ser slaktedatoen var for 15 dager siden, så kan han bli skeptisk. Man må finne en måte å overbevise kunden om at det er samme kvalitet som den han har kjøpt tidligere. Det kreves derfor kunnskap om superkjøl fra selger.

Samarbeider med Sekkingstad og Seaborn
Glacio Fredrikstad konsentrerer seg først om fremst om import og eksport. De eier ikke noen varer selv, men tar imot, tar vare på og lagrer varer for kunder og leverer det til deres kunder igjen.

– På eksportsiden er laks og ørret helt klart dominerende. Det går ganske mye frossen laks og ørret ut her. Jeg ser på statistikker, og da har vi en høy andel av det som blir eksportert frossent ut av landet.

Med seg på laget har de sentrale aktører som Sekkingstad og Seaborn.

– Hvorfor startet dere med laks?

– Vi begynte med laks og ørret fordi at fordi faren vår jobbet på havnen i Oslo, og så litt hvordan fisken ble håndtert. Den ble lastet om i friluft, og det var ikke i henhold til Mattilsynet sine regelverk. Det var heller ikke spesielt effektivt. Vi tenkte: «Dette må vi kunne gjøre bedre.»

Dermed så de seg om etter en havn. Valget falt ganske raskt på Borg Havn i Fredrikstad.

– Det var god plass med mye ledige arealer. Vi henvendte oss til Borg Havn, og spurte om de var interessert, og det var de.

Høye laksepriser er dårlig nytt
I fjor fikk selskapet et beskjedent resultat på 254.000 kroner før skatt, etter en omsetning på godt over 13 millioner kroner. Det svake resultatet kom etter flere år med jevn stigning, og ifølge Karlsen har de høye lakseprisene skylden.

– Ja, uten tvil. Spesielt fjoråret var et litt spesielt år i laksenæringen med sammensatt problematikk med Chile, og luseproblematikken her i Norge. Det var litt mindre fisk på markedet, og prisen ble veldig høye. Da ble det lite frossenfisk.

Når prisene er veldig lave fryses det veldig mye, og selskapet bygger opp et fryselager man spiser på utover året. Nå har selskapet tatt grep for å stå bedre rustet hvis det samme skulle skje igjen. Tidligere i sommer utvidet de med et tredje byggetrinn. 

– Med påbygget håper vi at vi gjør oss selv litt mer robuste. Laksenæringen har det travelt samtidig, så rolig samtidig. Skal vi bare satse på laksenæringen blir vi veldig sårbare. Ene øyeblikket kunne vi fylt opp lageret to ganger, halvt år etterpå har vi nesten ikke varer.

Ifølge Karlsen handler det om å balansere, men selskapet har fortsatt vekstplaner og utvider stadig. Han sier også at hittil i år er de langt foran skjema, selv om det stadig gjøres nye kostbare investeringer. Ikke bare nybygget er på plass, men også nye maskiner.

– Vi har investert i tine- og innfrysningstuneller. Det har ikke vi hatt tidligere i Fredrikstad. Vi holder også på å montere en glaseringslinje for laks og ørret, med tanke på å fryse inn laks og ørret, glasere, pakke og legge på fryselager, sier han.

Skiftet navn
Glacio Fredrikstad startet i 2009, da under navnet Fredrikstad Reefer Terminal. Fortsatt står det gamle skiltet montert ved havna, selv om navneendringen til Glacio Fredrikstad ble gjennomført i januar.

Grunnen til navneendringen var at selskapet opplevde at kunder kontaktet både avdelingen i Fredrikstad og Rakkestad, og trodde det var snakk om to vidt forskjellige selskap.

Selv fryktet Karlsen at kundene skulle tro navnendringen hadde noe å gjøre med det dårlige resultatet i 2016.

– Vi har hatt jevn vekst hele tiden, men så kom dippen i fjor. Jeg var redd for at folk skulle oppfatte at «nå skjer det ting», men vi står altså veldig solid økonomisk. Det var rent strategisk valg i forhold til de som trodde vi var to forskjellige selskap, forklarer han.

Men det var med tungt hjerte at navneendringen ble gjennomført.

– Det er alltid vemodig når vi endelig hadde fått et navn i bransjen, og det er skremmende å bytte navn. Men vi har forsøkt å gjøre endel annonsering om skiftet, og alle kundene våre ble informert. Det var bare et navneskifte. Det har gått bra, sier han.

Men kanskje er Karlsen så glad i skiltet at han bevisst har latt det henge lenge utenfor.

– Det skiltet skulle egentlig vært byttet. Han som skulle gjøre det var her denne uken, men jeg vet ikke hvor det ble av han, sier Karlsen og ler.

Kunne ingenting om fiskerinæringen
Men navnet ble ikke bare endret for å unngå forvirring blant kunder, men også av interne grunner. 

– Tanken var en ren omlastningsterminal, og ikke lager. Glacio er eid av flere enn oss, det er to store andre eiere og endel mindre eiere. Det visste seg fort da vi fikk første større fiskeeksportøren at de hadde behov for lager, de måtte ha et lager der de eksporterte varene. Vi begynte å lagre i Rakkestad, og så eksportere det ut her. Det ble veldig komplisert. Vi ble nødt til å bygge fryselager her også, så vi solgte Fredrikstad Reefer Terminal til Glacio. For å ha vår sti ren i forhold til de andre eierne. Ellers kunne det blitt veldig komplisert hvilken side av bordet vi satt på. Det er bare vi som er aktive eiere, de andre er ikke aktive, sier han.

– Men ser dere på dere selv som en familiebedrift selv med andre eiere?

– Ja, vi gjør jo det. Det er vi som driver alt, de andre er passive eiere. De er med i styret, men utover det er de ikke med i driften.

– Hva var den største utfordringen da dere startet opp bedriften?

– Den største utfordringen fra da vi startet var at vi kunne jo lager, vi kunne transport, men vi kunne ingenting om fiskerinæringen. Det var ikke noen fisk her heller i Fredrikstad. Det å gjøre seg kjent i fiskerinæringen, mennesker som jobber der og kunnskapen om det vi skulle utføre, det var en bratt læringskurve. Vi måtte skaffe oss relasjoner, og overbevise kundene om å prøve oss. Logistikk er viktig for folk, og den må fungere. Så kom vi inn som en helt ukjent aktør, og tilbydde en ny tjeneste i Fredrikstad hvor det ikke er fisk fra før. Vi er takknemlig for at noen turde å satse på oss. Det har vært den største utfordringen, nemlig det faktum at vi kjente ingen.

Men Karlsen er klar på hvorfor de lyktes.

– Vi var overbevist at vi var gode å drive fryselager, og vi hadde en høy servicegrad. Alle kan bygge fryselager, men det er tjenesten du putter inni det som skiller det ene selskapet fra det andre, avslutter han.