De to siste årene har Russland vært Norges viktigste eksportmarked for sjømat. Etter at Russland 6. august meldte om full stans i importen av blant annet norske sjømatprodukter besluttet Norges sjømatråd å fryse planlagte investeringer og flytte disse til andre markeder.
Tar det med fatning
Markedssjef for laks og ørret i Norges sjømatråd, Bjørn-Erik Stabell, hevder både produsenter, eksportører og markedsførere møtte nyheten om importstans med fatning.
– Vi hadde verktøyene klare da nyheten om importstansen kom. I tett dialog med eksportørene har vi dermed planlagt alternative markedstiltak det nærmeste året for å holde den globale etterspørselen etter norsk laks på dagens høye nivå, sier Stabell til Sysla.no.
Bruker reservemidler
I tillegg til å fryse planlagte investeringer i Russland og flytte disse til andre markeder, hadde Sjømatrådet allerede i vår planlagt ekstrainvesteringer for 2014, og vil også investere fra bransjens egne oppsparte reservemidler.
I sum blir ekstrainvesteringene på nesten 60 millioner, og disse vil hovedsakelig bli gjort i Frankrike, Italia, Spania, Tyskland, Storbritannia, Japan og Norge.
– Dette er markeder der Sjømatrådet vurderer at ekstra aktivitet vil gi høyest effekt i etterspørselen etter norsk laks og ørret, sier Stabell.
Avventer for pelagisk
For norske ørreteksportører, som også har mistet et svært viktig marked, vil det neste året handle om å øke etterspørselen i flere markeder. Her vil Sjømatrådet jobbe for å skape synergieffekter i markedsføringen av laks og ørret.
I tillegg til laks og ørret er Russland også et svært viktig marked for sild. Det var klargjort for ekstrainvesteringer også fra reservefondet for den pelagiske bransjen. Sjømatrådets styre og markedsgruppen for pelagisk sektor mener imidlertid det er viktig å avvente situasjonen for å få bedre oversikt over konsekvensene av eksportforbudet til det russiske markedet.
