– Ask not what your country can do for you, ask what you can do for your country, sa en gang USAs president John F. Kennedy. Sitatet er verdt å tygge på for dem som konkurrerer i norsk mediebransje. Ikke minst innen nyheter for nisjesegmentet havbruk.
Skattebetalernes penger
IntraFish Media, eier av Fiskeribladet Fiskaren, fikk i slutten av mai grønt lys fra Medietilsynet for såkalt plattformnøytral pressestøtte. Til Dagens Næringsliv opplyste redaktør Øystein Hage at støtten til avisen dermed øker med 1,5 millioner kroner fra dagens nivå på 5,5 millioner kroner. Avisen vil dermed få syv millioner kroner fra staten. Pressestøtte, som ikke er noe annet enn subsidier, utgjør med det en femtedel av avisens inntekter.
Så hvorfor satser ikke alle aviser dette?
Først og fremst siden dette neppe er en fremtidsrettet strategi. Å bygge en bedrift på statlige støttetilskudd kan bli en kunstig hvilepute. Høyre og FrP, som begge gikk til valg på brutale kutt i pressestøtten, har kun fungert i ti måneder i regjeringslokalene. Oddsene for at pressestøtten reduseres vesentlig seinere i denne valgperioden er lave. Reduseres subsidiene blir fort situasjonen for avisene uholdbar, og sammenlignbar med den fortvilte forhandlingsposisjonen til norske bønder.
Ta betalt?
Et annet element er at mottakere av pressestøtte må ta betalt for innholdet. Ingen nettaviser i Norge har, med hånden på hjertet, lyktes i en abonnementstrategi. Betalt abonnement hemmer naturligvis lesertrafikken og er med det i konflikt med annonsekundenes interesser.
Selv nå, på full fart inn i fellesferien, har iLaks mellom 24.000 og 25.000 månedlige unike og returnerende brukere. Det står ikke tilbake for en hvilken som helst nettavis i havbruksnæringen.
En åpen og aktuell avis vil normalt ha høyere trafikk enn en lukket avis. Så lenge en finner en tilstrekkelig smidig og robust forretningsmodell og kostnadstruktur for å kunne tilby en åpen avis, fortsetter iLaks det løpet. Det tror vi både våre lesere og annonsører er tilfredse med.
