– Ingenting av dette er «fancy», sier Runar Sivertsen om hva som har gjort den norske laksenæringen så stor. Strategidirektøren ønsker seg en helhetlig tilnærming til havbruk fra myndighetenes hold.
Ifølge Sivertsen koker det norske «lakseeventyret» ned til hardt arbeid, og fokus på å finne de beste forholdene for fisken. Under NASF-konferansen i Bergen gir han uttrykk for å se lyst på fremtiden – så lenge både næringen og politikerne er ambisiøse nok.
– Vi trenger attraktive regulatoriske rammebetingelser for bærekraftig vekst. Vi trenger en holistisk tilnærming til næringen, sier Sivertsen fra scenen.
Tapsavgift i baksetet
Sivertsen vil helst ikke snakke om hvorvidt det vil komme en tapsavgift på laksen.
– La oss heller snakke om ambisjoner og teknologinøytrale ordninger. Så kan vi heller snakke om avgifter etterpå. La oss gjør det i riktig rekkefølge, sier han.

Les også: SalMar: – Ser med stor glede at dødeligheten fortsetter å synke
– Vanskelig å se hvordan det vil fungere
Regjeringens forslag om å innføre lusekvoter, som erstatning for dagens trafikklysmodell, virker ikke å havne i kategorien «attraktive regulatoriske rammebetingelser» i Sivertsens øyne.
I en panelsamtale på NASF, kort tid etter at han først stod på scenen og etterlyste en mer helhetlig tilnærming til bransjen, spør Pareto-analytiker Henrik Longva Knutsen hva Sivertsen mener om lusekvote-forslaget. Er det veien å gå for å sikre bærekraftig drift?
– Slik det står nå, er det en «big no», slår strategidirektøren fast, og utdyper:
– Det er vanskelig å se hvordan det vil fungere, og hvordan dette vil henge sammen.
Les også: Her er hovedpunktene i den nye Havbruksmeldingen
Ambisjoner
Først og fremst må næringen fokusere på å ha ambisiøse mål, gjentar Sivertsen, og nevner havbruk til havs som et eksempel.
– Vi må se på hvilken capex som trengs. Hva som må til for å oppnå utvikling av industrien i en bærekraftig retning. Ikke starte med å se på lusekvoter, uten å se på hvordan det henger sammen med resten.






