Salaks satser på storsmolt – og nærmiljø

Nyheter
3189

Fiskeoppdrettselskapet Salaks blomstrer med solide overskudd de siste årene. Den familieeide bedriften i Salangen i Sør-Troms ser imidlertid ingen grunn til å hvile på laurbærene, men tenker fremover, og investerer i et teknologisk avansert RAS-anlegg på land gjennom sitt datterselskap, Salangfisk.

RAS-anlegget leveres som totalentreprise fra samarbeidspartnerne Krüger Kaldnes og danske Gråkjær. Samlet kontraktssum er på rundt 250 milllioner kroner. I tillegg kommer noen mindre entrepriser. Den budsjetterte produksjonskapasiteten er seks millioner storsmolt i året, i et totalt karvolum på 9.900 kubikkmeter. Gjenbruk av prosessvannet er beregnet til 99 prosent. Anlegget forventes ferdig høsten 2017, ifølge en pressemelding.

Ordfører i Salangen kommune, Sigrun W. Prestbakmo (bakerst), gleder seg over at Ken Rune Bekkeli og Salaks (t.v.) sprenger både grenser og fjell når Monica K. Ringen fra teknologibedriften Krüger Kaldnes og salgsdirektør Claus Rom fra bygg-entreprenør Gråkjær skal installere et nytt RAS-innlegg til 250 millioner kroner.

Tung investering
– Dette er fremtiden, men samtidig en tung investering, forteller, Ken Rune Bekkeli, nestleder i Salaks – et selskap som har eierinteresser i et smolt-anlegg i Lødingen, driver matfiskproduksjon i sjø og har et mindre gjennomstrømnings-anlegg. Dette siste skal etter planen legges ned i og med anskaffelsen av ny teknologi.

Selskapet Salangfisk ble etablert i 1979 og har vært i drift siden. I ny lokalisering og med nytt innhold skal fremtidens produksjon kvalitetssikres.

Samarbeid
– Et landbasert RAS-anlegg for produksjon av storsmolt (opp til 250 gram) er noe helt annet enn det vi har drevet med til nå – med avansert teknologi. Vi trenger kompetanse, ikke bare nå, men også videre. Vi blir avhengig av påfyll av stedlig arbeidskraft – på forskjellig nivå, sier Bekkeli som har tatt initiativet til et samarbeid med lokale utdanningsinstitusjoner.

Men det å opprette et nytt fordypningsfag er ikke gjort i en håndvending, ifølge rektor Kjell Arne Giske på Sjøvegan videregående skole.

– Vi har jobbet tett med oppdrettsnæringen i 15 måneder for å få et godt dokumentert beslutningsgrunnlag. Søknaden er sendt til Troms Fylkeskommune. Vi har fått positive signaler på en slik ny linje, også fra politikere. Vi er optimister, og tror vi snart kan komme i gang «Vg2 kjemiprosess» som skal skreddersy utdannelse for arbeidsoppgaver hos oppdrettere, sier Giske.

Kulturminne
Tomtearbeidet for det nye RAS-anlegget er for lengst i gang noen kilometer vest for Sjøvegan. Nærmeste nabobygg er for øyeblikket ikke akkurat noe pryd for øyet, nærmest en ruin. Området Salangsverket er imidlertid fredet og skal restaureres. Dette er et mer enn 100 år gammelt kulturminne fra den gang salangsværingenemed hjelp av tyske investorer virkelig fikk blod på tann. Da skulle jernmalm i uhorvelige mengder frigjøres på fjellet lengre inne og nyttiggjøres. Det var den reneste Klondyke-stemningen. Men dessverre var forventningene om mengder feilslåtte, og eventyret fikk en like brå slutt som det startet. Likevel mener kommunens ordfører Sigrun W. Prestbakmo at denne historien først og fremst forteller om bygdas evne til hive seg rundt og trå til – når noe skjer. Det er hun for så vidt selv et eksempel på også. For med bare få timers betenkningstid, overtok hun det øverste politiske vervet i kommunen – etter sin mann.

– Kommunens motto er å sprenge grenser, sier Sigrun W. Prestbakmo entusiastisk og legger ikke skjul på en stor tilfredshet med den betydningen Salaks har for kommunen – på flere områder.

En fremtidsfokusert gjeng med en modell av det nye anlegget plassert bak. Fra venstre prosjektleder Monica Bjørkmo Ringen fra teknologibedriften Krüger Kaldnes, Christian Aakjær Jacobsen, produksjonsdirektør, og Claus Rom, salgsdirektør, begge fra bygg-entreprenøren Gråkjær, ordfører i Salangen kommune, Sigrun W. Prestbakmo samt Erik Odgaard, prosjektleder, Gråkjær. Bakerst, Ken Rune Bekkeli, nestleder Salaks.

Bærekraftig
– Jeg tenker ikke bare på skatteinngangen. Eller sponsormidler til ulike tiltak. Et bærekraftig lokalsamfunn er avhengig av lokale arbeidsplasser slik at folk kan bo og leve her. Satsingen til Salaks er fremtidsrettet med tanke på grønnere løsninger og gir oss et solid teknologisk løft – og behov for alt på skalaen fra sivilingeniører til fagarbeidere. Skoler slik som Sjøvegan videregående har begrensende midler. Det vil være umulig å holde seg oppdatert med nytt utstyr. Men gjennom samarbeid med en bedrift som Salaks, vil man kunne få tilgang til det mest moderne, sier Sigrun W. Prestbakmo og legger til:

– Det har i mange år vært en drøm i denne bygda om en mer skjermet havn. Vi har sterk vekst i detaljnæringen, men ønsker likevel mer – og besøk av båtturister om sommeren som kan ligge trygt. Et populært fritidsfiske må også behandles fornuftig. Salaks kunne sikkert avhendet eller solgt steinmassen fra utsprengningen av den nye tomten til andre. Men i stedet får vi den etterlengtede moloen vår – til manges store glede.