Særdeles lave innslag av rømt oppdrettslaks

Nyheter
750

Rådgivende Biologer AS har analysert til sammen 4.118 skjellprøver av laks og sjøørret fanget ved sportsfiske i 40 vassdrag i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane i 2013. Resultatene er presentert i tre rapporter, en for hvert fylke. Prosjektet ble startet opp i 1999 (Hordaland og Sogn og Fjordane) og 2005 (Rogaland), og har vært gjennomført hvert år siden.

«Gjennomsnittlig andel av rømt oppdrettslaks i skjellmaterialet fra de tre fylkene (Rog., Hord., S&Fj.) var henholdsvis 1,4 prosent, 3,2 prosent og 2,4 prosent. Dette er det laveste innslaget av rømt oppdrettslaks som er registrert siden prosjektet startet, for alle tre fylker. Innslaget av rømt oppdrettslaks i 2011, 2012 og 2013 er markert lavere enn de foregående årene, både målt som antall rømt laks, og som relativ andel,» fremgår det i et brev som er stilet til Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet og Havbruksnæringens Miljøfond.

I 2012 ble det også startet opp innsamling av skjellprøver fra tre elver i Vest-Agder (Audna, Lygna og Songdalselva). «Vi mottok 42 prøver av laks fra Audna i 2013, alle var villaks. Utenom dette ble det bare sendt inn prøver av to laks fra Lygna, ingen fra Songdalselva,» heter det.

«I 2013 ble det også startet opp skjellinnsamling i Aureeelva og Korsbrekkelva i Møre og Romsdal, og vi mottok prøver av henholdsvis 84 og 24 laks. Alle laksene fra Aureelva var villaks, mens tre av laksene fra Korsbrekkelva var rømt oppdrettslaks (12,5 prosent).»

Prosjektet er støttet av Fylkesmannen, Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Havbruksnæringens Miljøfond, regulanter og elveierlag.

– Det er veldig spennende å se at andelen rømt oppdrettsfisk i sportsfiskefangstene er lave tredje år på rad. Vi har meget gode tall for hele Vestlandet – og mønsteret er det samme over alt, sier Geir Helge Johnsen til iLaks. Han er daglig leder ved Rådgivende Biologer AS i Bergen.

– Det er særlig den tidlig rømte fisken, som har vært i havet mer enn ett år, som nå nesten er borte fra vassdragene. Mye av rømningene som man leser om i media er stor fisk og de fleste av disse er ikke kjønnsmoden, og utgjør derfor ikke samme belastning på de naturlige bestandene.

– Myndighetene er opptatt av bærekraftbegrepet, og særlig fokusert på to ting: Lus og rømming. Er rømningsproblemet overvurdert?

– Miljømyndighetene opererer med et miljømål på under fem prosent rømt laks i gytebestandene. Dette målet er nådd veldig mange steder basert på våre registreringer.

– Bildet er veldig positivt, understreker han.

Mediebildet ved rømming er ofte preget av svart-hvitt-beskrivelser fra aktører med forskjellige agendaer som kjemper mot hverandre.

– Ja, det er en god beskrivelse, og virkeligheten ligger ofte et sted mellom, mener Johnsen.