NSL har tidligere tatt til orde for at Eutrofiering som en følge av utslipp må inn som et måleparameter, og ser at HI også mener at dette er en viktig faktor, selv om det ser svært bra ut på dagens produksjonsvolumer.
Les også: – Grønt lys i hovedsak over hele landet
Lus og rømt oppdrettslaks fremstår som de største miljømessige truslene, i tillegg til at lusa gir oppdrettsnæringa problemer både med sykdommer og redusert fiskevelferd som en konsekvens av hyppige avlusinger. Dette er utfordringer som må og skal løses med ikke-medikamentelle metoder. Kun slik kan en være sikre på at miljøet ikke påvirkes unødvendig sier Reppe.
NSL har tidligere uttalt seg om oppdrettslaks og målemetodene som blir brukt for innslag i elvene. Vi kan ikke fortsette å produsere forskningsresultater som ikke kan stemme med virkeligheten. Rømt oppdrettslaks er oppgitt til å være den største trusselen mot villaksen, og næringa har nå fått ansvaret for å rydde opp gjennom «Miljøfondet». Vi tar denne oppgaven på alvor, men har pr. i dag svært liten oversikt over omfanget og trusselen.
Når det gjelder lus er det gledelig å se at HI nå konstaterer at laksesmolten vandrer ut uten påvirkning. NSL er ikke overrasket over dette, da lusenivåene på volumene vi har i dag bare er en 1/7 del totalt sett av hva de var den gangen næringa ikke hadde lusenivåer å forholde seg til. Denne positive utviklingen har skjedd, selv om produksjonsvolumene har tredobla seg i samme periode. For øvrig stemmer jo disse observasjonene også med Metalicerapporten.
Avslutningsvis vil vi be HI om at HI gjennomgår metodebruken når det gjelder målingene av innslaget av oppdrettslaks i elvene og lusepåslag på villfisk. Resultatene fra begge disse påvirkes av metodene, og dermed kan vi også risikere å sette inn feil tiltak på feil sted. NSL kunne i utgangspunktet tenkt seg å la lusenivåene på villfisk alene være bestemmende for videre vekst i et produksjonsområde. Dessverre er metodene for slike målinger så påvirket av dagens metodikk at en slik ordning ikke er forsvarlig.
En risikovurdering er ment å skulle danne grunnlaget for å kunne redusere risikoen for skade både samfunnsmessig, økonomisk, miljømessig og sosialt. Er den feil, så kan dette få enorme konsekvenser.
