Stamfiskanlegget i Tveitevågen er fortsatt i full drift.
Utenfor inngangspartiet til administrasjonsbygget vaier et gammelt Mowi-flagg. Ved døren henger den gamle Mowi-logoen, grønn skrift på hvit bunn.
– Vi føler nær tilknytning til Mowi, sier Hans Øyvind Svensvik.
Han heiste opp Mowi-flagget samme dag som pressemeldingen om navneendringen ble kjent i fjor høst.
Egen stamme
Svensvik har jobbet med avl av Mowi-stammen siden 1985, og er driftsleder på anlegget. Og nettopp Mowi har selskapets egen laksestamme hatt som sitt navn selv om firmaet som eier stammen også har båret navnene Hydro Seafood og Marine Harvest. 
Nå er ringen sluttet for Mowi.
Stamfiskanlegget i Tveitevågen, på vestsiden av Askøy, har en begivenhetsrik og lang historie. Lengre enn de fleste i denne næringen.
– Det startet opp i 1965. Det var pionérvirksomhet, så de tok på land villfanget laks og en del regnbueørret. Det var en gammel sildemelfabrikk her. Grunnen til at den ble lokalisert her var vannkilden her oppe, forteller den utflyttede kristiansunderen.
Mølledrift
Vannkilden er Tveitevannet, som breier seg fra Tveitevågen og inn til Ravnanger. Ved bekk som løper ned fra vannet var det mølledrift fra siste halvdel av 1800-tallet. Et drivhjul herfra ligger strategisk plassert ved flaggstangen.
Ved kaien ligger et rødt bygg. Det rommer klekkeriet, idag som den gang. Men kummene som holdt den første fisken på 60-tallet er borte.
– Det har vært kontinuerlig og viktig drift her.
– Øyerhamn på Varaldsøy kom inn samtidig i Mowi. Der var det stamfisk og rognproduksjon. De satte etterhvert ut egen fisk for nye gytere, tok ut de største, hurtigvoksende og fineste fiskene. Det var utviklingen av Mowi-stammen. Det har ikke vært tilført ny villfisk i Mowi-stammen siden slutten av 70-tallet – så den er tamlaks, humrer han.
Villfisken ble opprinnelig hentet fra vestlandselvene Vosso og Årøyelva, begge kjent for stor og sterk laks.
Først
Den første oppdrettslaksen ble produsert i et lukket anlegg, et stengt sund, på Flogøy på Sotra.
– Fisken ble sendt i båt til Flogøy. Det var frakteskuter som fraktet levende sei og sild. Brønnbåten var 12 meter lang, og en kunne nesten ikke se den fra kaien. Nå har vi forlenget kaien, til 70 meter, og det er såvidt langt nok for de store brønnbåtene. En fantastisk utvikling.
– Øyerhamn leverte til Flogøy og Veløy frem til 1986, da de startet med sjøanlegg på Haverøy.
Sjøfly med plastposer
Annen rogn og yngel ble sendt lengre distanser.
– Vi leverte rogn i bytte mot yngel fra elveeierne. Sendte yngel med sjøfly i plastposer. To grams yngel, 1.000 stykk i en plastpose.
Svensvik har jobbet med oppdrettsfisk siden han var guttunge på Averøy.
– En merd dro vi opp i en 14 fots båt for hånd. Nå går ikke det lengre, sier han med dagens understatement.
