Vi ser i høringsnotatet om vekst i havbruk at det åpnes for en monopolisering av næringen, at åpningen for nye aktører kan forsvinne og at det kan bli slik at vekst kun kommer i form av prosenter på eksisterende MTB. NSL ser dette som svært dramatisk og fraråder dette på det sterkeste. NSL har ingen ønske om et laksemonopol og mener at det også i fremtiden må være rom for nye aktører.
Ballangen Sjøfarm fikk sin første konsesjon i 2001, sjøsatte den første fisken i 2003. Siden oppstart har bedriften vært veldig viktig i sitt lokalsamfunn. Skal det ikke være mulig for slike aktører i fremtiden?
Marine Harvest mener det er selvmord å sette mer fisk i sjøen i dag, det kan være sant om du ikke har kontroll. Etter det NSL kjenner til har oppdretteren kontroll og luse nivåene er lavet, og spesielt lave når smolten går fra elvene til stor havet. At mattilsynet jobber med sine retningslinjer er veldig positivt, selv om vi skulle ønske at listene ikke ble offentliggjort. Ingen er tjent med en gapestokk, men NSL synes det er positivt at det tas grep.
Raseringen av felleskapstanken fortsetter og budsjettet til Sjømatrådet foreslås drastisk redusert. NSL kan forstå at i gode tider kan dette budsjettet øke voldsomt, men da er det viktig å tenke langsiktig. For oss som kjenner næringen vet vi at prisene kan variere og hvem vet når neste nedtur kommer. Ville det ikke ha vært mer fornuftig å bygge opp et sjømatfond? Som vi kunne brukt i krisetider?
Sjømatrådet har som jobb å markedsføre norsk sjømat for verden og jobber kontinuerlig med nye markeder. Hvem andre kan skryte av en slik ordning. At en organisasjon som sjømatrådet går inn og åpner dørene for vår næring til marked som Kina, India, Malaysia er formidabelt. Jobben som blir gjort er unik og veldig viktig for Norge. Er det ikke litt betenkelig at tyskerne ser til oss og ønsker å bygge sitt eget sjømatråd?
NSL er redd for at kompetansen som er bygd opp over tid i Sjømatrådet vil kunne forvitre. Det er kunnskap i form av marked, sjømat og lokalkunnskap som vil forsvinne og hvem skal da kunne håndtere kriser i markedet, enten det er i Russland, Ukraina eller Kina? Og hvem er det som roper høyest når krisene kommer? NSL håper raseringen ender her, for hvem blir neste offer for kutt i budsjett? Skal de store forske selv?
Norsk sjømatnærings store styrke er felleskapet og ikke enkelt selskap. Vi er gode fordi vi er gode sammen. Vi finner de beste resultat fordi vi finner dem sammen. FHF fortjener all skryt og Sett Sjøbein gjør en formidabel innsats i kampen om de beste lærlingene og studentene til vår næring. At Sjømatnæringen tar over for oljen på sikt er ikke lengre en fjern tanke men en realitet.
NSL har i flere omganger sett gjennom forskriftsendringer og høringer at veien for havbruksnæringen går i favør større aktører. Eierskapsbegrensningen fjernes og strukturen i næringen gjør det vanskeligere å få en stabil vekst og gode rammevilkår blir også trolig forbeholdt det nasjonale selskap.
Forslaget om 0,1 lus kom mer som et sjokk, og hvilken lærebok ministeren tok dette fra kjenner ikke NSL til. Det finnes ingen forskning eller kunnskap angående naturlig påslag av lus. NSL mener vi nå ser effekten av godt arbeid og systematiskbruk tilgengelig teknologi og vi mener at 0,5 lus fungerer godt. NSL ville uansett ha ventet med å se effekten av de grønne konsesjonene. NSL er veldig skuffet over ministeren som har vendt de små mellomstore aktørene ryggen på denne måten.
Regjeringen har helt siden sin inntreden i Grubbegata 1 vendt små mellomstore aktører ryggen og fokusert sin virksomhet rundt å tilfredsstille de større aktørene i sjømatnæringen. NSL håper dette endrer seg og at fiskeriministeren ser verdien av godt forankret lokalt eierskap og betydningen dette har for kysten vår og sjømatnæringen som en arvtaker etter oljen.