Hadde grudd meg til denne dagen. Sunnmøringer er ingen spøk. Den eneste måten man kan fiske laks helt gratis på i Norge, uten å betale verken fiskeravgift eller fiskekort av noe slag, er dorgefiske i sjøen. Det har selvfølgelig sunnmøringen skjønt. Må være slitsomt for laksen i Valldøla, Ørstaelva, Strandaelva og andre sunnmørselver å passe seg for sluk og wobbler også i havet. Men heldigvis, ikke så mye som en wobbler å la seg friste av nå.
Spiste frokost ved Runde – en av Norges mest kjente fugleøyer. Her hekker det nesten like mange fugl som det er mennesker i Oslo. Eller det gjorde i hvert fall. Som andre plasser langs kysten har det blitt lite mat til sjøfuglene med årene. Og det er ikke vår skyld. Selv om vi laks er glade i tobis og annen småfisk, er det ikke vi som har spist opp maten deres. Mens jeg jaktet mat fant jeg forresten en haug med gamle penger. Lurer på hvordan de har havnet ved Runde.
Ålesund ble raskt passert og likeså alle de vakre øyene opp mot Molde. Tok en liten avstikker inn til byen bare for å kikke på hjemveien til mine kompiser i vakre Eira. Stoppet da jeg kom til lekegrinda til Rokke-kjell. Rokke-kjell er en diger bruskfisk og kjent som en rovfisk av rang. Alle jeg kjenner frykter ham. Overnatter utenfor Aukra. I morgen venter beryktede Hustadvika.
Vi snakkes!
Historien om villaksen Ari skrives av Erik Sterud, fagansvarlig i Norske Lakseelver. Sterud deltar på laget Salmo Originale på iLaks Sprekeres løp Bergen-Kirkenes på 40 dager.
