Hovedkontoret har en massiv og imponerende speilglassfasade. Bak denne ligger et bygg bestående av det gamle postkontoret og nærbutikken på Toft, like utenfor Brønnøysund. På tunet står gründer Paul Birger Torgnes’ blanke Audi A8 parkert.
Fjord Seafood ble etablert i 1996, med utgangspunkt i Torgnes Invests to matfiskkonsesjoner. Det var ikke mer enn fem år siden fiskeriminister Oddrun Pettersen (Ap) hadde opphevet prinsippet «én mann, én konsesjon». En bølge av konsolidering skyllet inn over oppdretts-Norge.
Selskapet var resultatet av en sammenslåing av en rekke konsesjoner på Helgeland og Nord-Trøndelag. Navet i virksomheten var det store slakteriet på Herøy, en kort fergereise nord for Sandnessjøen.
Nettverk
Karismatiske Torgnes, med et nettverk som svært få andre i norsk oppdrettsnæring, hadde reist land og strand rundt sammen med sin finansdirektør Sigurd Pettersen, hentet fra Fokus Bank. Han tilbød oppkjøp i kontanter, eller aller helst aksjer.
På samme måte som konkurrenten Pan Fish fremstår de raskt stigende aksjene som mer verdt enn cash. De to laksekométene har for alvor vist at det går an å bli rik på oppdrettslaks. Fjord Seafood surfer på stigende laksepriser, og går som en kanonkule i gråmarkedet.
I 2000 kommer det store spranget. Fjord Seafood slås sammen med Domsteins 25 konsesjoner på Vestlandet. Med oppgjør i aksjer, blir børsnoterte Domstein største eier med 40 prosent av aksjene. Norges ubestridte sjømatkonge, Rolf Domstein, blir styreformann i selskapet.
I september samme år blir Fjord Seafood børsnotert, og henter samtidig inn 700 millioner kroner i frisk kapital. Nå starter jakten utenfor landets grenser. I rask rekkefølge kjøper Fjord Seafood Tecmar (foran nesen på Pan Fish) og SalmoAmerica i Chile, et knippe konsesjoner i Skottland, samt det belgiske foredlingselskapet Pieters og amerikanske ContiSea.
Ved kjøpet av sistnevnte, et lakseoppdrettselskap i Maine, kommer to nye og egenrådige aksjonærer inn i selskapet, Seaboard Corp. og ContiGroup. Sistnevnte en av USAs største kyllingprodusenter.
Laksefest
– Hei og velkommen til kvartalspresentasjon for Fjord Seafood. Jeg heter fremdeles Paul Birger Torgnes, sier Fjord Seafood-sjefen, og får anerkjennende nikk blant finansfiffen i Shippingklubben i Oslo.
Det er laksefest. Kjapp vekst er som søt musikk i investorenes ører. Fjord Seafood gjør det skarpt på børsen. Lakseprisen stiger til 37 kroner sommeren 2000.
Men høye priser trekker til seg mer fisk. Fra 2000 til 2001 stiger Chiles lakseproduksjon med 47 prosent. Prisene faller som blylodd. Høsten 2001 går lakseprisen helt ned til 15 kroner.
Oppdrettsnæringen stiger inn i sin verste og mest langvarige krise noensinne.
I desperate tider må en gjøre desperate tiltak. Torgnes og Domstein starter fusjonssamtaler med statsdominerte Cermaq. I juni 2002 kalles aksjonærene inn til ekstraordinær generalforsamling i VG-kjelleren i Akersgata. På agendaen: Fusjon.
Forslaget trenger to tredjedels flertall.
– Dette er dårlig håndverk, for å si det rett ut, tordner gründer Steinar Furu. Han har brettet opp skjorteermene, og viser tatoveringene.
– Vi har flertall sammen med amerikanerne, legger han til.
Redningsplanke
– Forslaget har falt, kan en oppgitt styreformann Rolf Domstein konkludere etter avstemningen. Fusjonen blir stemt ned med et knappest mulig antall stemmer. Redningsplanken blir fjernet av desillusjonerte småaksjonærer og lokalpolitikere fra Helgeland, sammen med storkapitalen fra den amerikanske østkysten.
Fjord må klare seg på egne bein. Og hente mer penger. Det er et stort selskap, med en omsetning på fire milliarder kroner og 3.000 ansatte.
Mens Pan Fish går over ende og blir overtatt av bankene, fortsetter Fjord Seafood videre. Tapene bæres av aksjonærene. Emisjonene vanner ut de gamle eierne. Domstein har nå kun 22 prosent av aksjene. Torgnes går av.
Inn kommer ringreven Helge Midttun, med konsernsjeferfaring fra flere børsnoterte selskaper og verv som styreformann i Toro-eier Rieber & Søn. Midttun lanserer en strategi om at Fjord skal bli en integrert sjømatprodusent, ikke utelukkende en lakseoppdretter. Men i det korte bilde er det kostnadskutt og fokus på kjerneområdet som gjelder.
I laksemarkedet er det ingen hjelp å finne. Det går fra vondt til verre. Snittprisen i 2003 er like over 19 kroner. Fjord Seafoods aksjekurs faller ned til to kroner.
Innfrysing
Situasjonen er kritisk. Markedet flyter over av laks. Tilbudet må strammes inn. Sommeren 2003 blir de syv største norske oppdrettere, herunder også Fjord Seafood, enige om å fryse inn 30.000 tonn laks.
– Vi trenger et strakstiltak som gjør at næringen unngår et konkursras, uttaler Follalaks-eier Tarald Sivertsen under Aqua Nor i Trondheim. Til kritikerne, de som var negative til forslaget, advarer Sivertsen: – Det blir anarki. Så får vi slå på lyset til våren og se hvem som sitter igjen i næringen.
Han får støtte av FHLs laksedipolomat Per Dag Iversen: – En priskollaps vil kunne gi en ny dumpingssak, Det er bare et tidsspørsmål før det kommer en ny undersøkelse fra EU. De som tror noe annet er naive. Straffetoll er nærliggende. Hvis vi ikke handler, vil andre handle for oss.
Trusselen om innfrysing bærer frukter. Fra St. Hans til 1. september stiger lakseprisen med 40 prosent. Fryseplanene blir lagt på is.
Under Laksedagene, i januar 2004, står EWOS-sjef Kjell Bjordal på talerstolen og uttaler at det kun er fem prosent egenkapital igjen i næringen. Resten er tapt. Norsk oppdrettsnæring er forgjeldet og tapsbringende. Kapitaltørken i næringen innebærer reduserte utsett av smolt. Ikke bare i Norge. Tilbudsveksten globalt faller. Til et nivå som ligger langt under den underliggende markedsveksten.
For etterspørselen etter laks er det ingenting i veien med. Ingenting bygger markeder som lave priser.
Etter et nullresultat for oppdretterne i 2004, merkes tilbudsknappheten i 2005. Lakseprisen passerer 25 kroner. Nå er lønnsomheten tilbake.
Predatoren
Den nye Pan Fish-sjef Atle Eide henvender seg til Midttun for å forhandle om en sammenslåing mellom de to børsselskapene. Bankeide Pan Fish vil konsolidere næringen. Samtalene fører ikke frem. Midttun fremholder at Fjord ikke utelukkende skal drive med laks, men også drive med andre arter.
– Vi har hatt noen tilbakeslag i produksjonen grunnet uvær og sykdom. I løpet av 2005 vil vi slakte 81.000 tonn laks, levende vekt, sier han.
– If you aim at everything, you will hit nothing, responderer en syrlig Eide.
I juni 2005 kjøper skipsreder John Fredriksen 48 prosent av Pan Fish for 125 millioner dollar. Av sin nye hovedeier blir Eide instruert om å kjøpe laks. Mye laks.
Nå intensiveres jakten på Fjord Seafood.
Allerede i slutten av juni kjøper Pan Fish 25 prosent av Fjord Seafood for omlag 700 millioner kroner. Domstein selger seg ut for fem kroner per aksje. Fredriksen er i førersetet og største eier. Våren 2006 får Fredriksen hånd om 57,7 prosent av aksjene i Fjord Seafood. Seinere byr han på resten av selskapet.
Spillet er over.
I samme periode kjøper Pan Fish, med John Fredriksens sjekkhefte, Marine Harvest fra nederlandske Nutreco. Når slås Pan Fish, Fjord Seafood og Marine Harvest (som året før overtok norske Stolt Sea Farm) sammen til ett selskap. Giganten, som overtar Pan Fish’ posisjon på Oslo Børs, får en produksjonskapasitet på 400.000 tonn laks, og er verdens i særklasse største oppdrettselskap.
April 2016. Når Marine Harvest idag prises til 58 milliarder kroner, kommer en fjerdedel av verdiene fra foretaket som ble stiftet på Toft. Fiskevolumene som skapes på Helgeland, ut av navet på Herøy, er blant de mest lønnsomme i det multinasjonale konsernet.
