– Statens ene hånd vet ikke hva statens andre hånd holder på med, skriver Krister Hoaas, regionsjef for havbruk i Sjømat Norge Vest.
Finanstilsynet har sendt et brev til oppdrettsselskapene Mowi, SalMar, Lerøy, Grieg Seafood og Austevoll Seafood, relatert til grunnrenteskatten.
I brevet skriver Finanstilsynet at de «observerer at foretakene i sine halvårsrapporter for 2023 kun har innregnet skattekostnad/utsatt skatt for implementeringseffekten av grunnrenteskatt, og ikke innregnet inntektsskatt for periodens resultat».
Finanstilsynet skriver videre at de forventer at selskapene vurderer sin regnskapsføring av grunnrenteskatten i fremtidige delårsrapporter for 2023. De forutsetter også at selskapene fastsetter og innregner et estimat på inntektsskatt for periodens resultat knyttet til grunnrenteskatten, så fort som mulig.
Reagerer
Brevet, som først ble omtalt av IntraFish, har fått Krister Hoaas i Sjømat Norge til å reagere:
– Statens ene hånd vet ikke hva statens andre hånd holder på med, innleder han et innlegg på LinkedIn.
Mowi-sjef Ivan Vindheim har frontet et søksmål mot staten i forbindelse med grunnrenteskatten. Nå har Mowi og flere andre store oppdrettere fått et brev fra Finanstilsynet. Arkivfoto: Eivind SennesetNi måneder etter innføringen av grunnrenteskatten, kan ikke havbruksselskapene vite hva de skal betale i skatt, skriver Hoaas.
– Fordi regjeringen ikke har avgjort hvilken inntekt som er grunnlag for beregning av skatt.
Regionsjefen trekker frem flere uklarheter rundt skatten: Reelle priser gjelder, men det er uklart hva som er reelle priser. Hvilken prising av smolt som blir godtatt vites ikke, og heller ikke hvilke regler for internprising som skal gjelde i selskaper med integrerte verdikjeder, skriver han.
– Et salig kaos
Hoaas stiller spørsmål ved hvilke fradrag som kan legges inn i regnestykket, og påpeker at man fortsatt ikke vet om det vil komme et normprisråd, som setter beregningsgrunnlaget for inntekt ut av merd fra og med neste år.
– Petroleumsrådet skal ta stilling til ca 2.000 unike priser i året, og det skaper vanskeligheter. Et prisråd for havbruk må sette opp mot 150.000 priser i året for fisk ut av sjø. Og det uten at man vet hvordan man skal prise fisk inn i sjø, og trolig får vi ikke noen endelig avklaring før om flere år.
– Årene går. Det er skapt et salig kaos, skriver han.
Finanstilsynet viser selv til i brevet at det fremgår som at bedriftene selv har vurdert rammene rundt loven som uklar, og estimat på inntektsskatt for perioden som for usikkert til å innregne i rapportene.
Inntektsskatten er på 22 prosent.
