«Tonnevis av oppdrettslaks har fått i seg fiskemel med for høye verdier av det kreftframkallende middelet HCB. Mattilsynet mener fiskemel fra Peru aldri skulle blitt brukt til fôr Norge. Alle de tre store norske produsentene er involvert i gifttabben», meldte statskanalen.
HCB-funnene i fiskefôret var imidlertid langt under EUs grenseverdier.
Heksaklorbenzen (HCB) ble først tatt i bruk som plantevernmiddel i 1945, og ble forbudt i EU i 1981. HCB er flyktig, fettløselig og anrikes i næringskjeden. Den eksponeringen forbrukerne utsettes for gjennom maten er lav, men forbindelsen finnes i fettrik mat som meieriprodukter, kjøtt og feit fisk, opplyser NIFES på sine hjemmesider.
HCB absorberes lett, men har lav akutt giftighet. Dyrestudier har vist at HCB kan føre til kreft i en rekke organer og at det kan ha en effekt på immunsystemet. HCB er klassifisert som mulig kreftfremkallende hos mennesker.
HCB er et farlig stoff. Men hvor finner vi det?
Ett glass melk gir tre ganger så mye HCB som en laksemiddag. Suppleres det med egg og bacon (av svin), forverres bildet radikalt. Hensyntas hyppigheten barn og unge drikker melk og spiser egg og bacon, sammenlignet med antall laksemiddager, økes helserisikoen ytterligere.
Likevel er dosene, også for egg og bacon, langt under EUs grenseverdier. En kan altså fortsatt spise søndagsfrokosten med stoisk ro.
