Massiv datakraft drifter Grieg Seafood Rogalands fôringssentral.
Regionhovedkontoret ligger midt i Grieg-land. Ved kaien på Judaberg, på Finnøy i Ryfylke, ligger bløggebåten «Volt Harvest II» fortøyd. Den skal snart gå inn på kontrakt med å levere fisk til slakteriet på Sjernarøy. Søsterfartøyet «Volt Harvest I» er allerede i full sving.
I kjelleren på det nyoppførte forretningsbygget, vel hundre meter fra fergeleiet, ligger fôrsentralen, Griegs bankende heldigitaliserte hjerte.
– Her fôrer vi hele Rogaland, sier driftsleder Roy Evan Strømskag.
Adferd
Foran to stolrekker, en på hver side av rommet, betjenes en rekke forskjellige dataskjermer. Trente øyne følger fiskens adferd og dens bevegelser i vannet. Opp og ned i merdene. Salinitet, snittvekter, vannstrøm, dybde og temperatur.
13 lokaliteter. Fra Suldal i nord til Stavanger i sør.
Konsenterte
– Vi fôrer en biomasse på 15.000 tonn. Vi kan teoretisk også fôre Finnmark, forteller Strømskag. – Vi måler pellets per fisk per minutt, og sikter på to måltider hver dag.
Det står bokser med Red Bull og Monster på bordet. Dypt konsentrerte og fokuserte arbeidere manøvrerer undervannskameraene opp og ned i merdene ved hjelp av Playstation-controller.
På skjermen foran dem står tallet 1762285 kg. Det er fôrforbruket så langt denne måneden. Tallet øker med om lag fem kilo i sekundet. Vi skriver midten av juni, og nærmer oss høysesong for utfôring. I sommervarmen har laksen glupsk apetitt.
Hypotetisk
Grieg Seafood er velrigget for å håndtere akkurat det.
– Vi har en enorm computerkapasitet. Hver operatør har tre servere, innskyter Trond Kathenes, selskapets direktør for digitalisering.
– Teoretisk kunne vi også drifte Newfoundland, bemerker regiondirektør Nina Grieg, datter av gründer, styreleder og hovedaksjonær Per Grieg.
– Rent hypotetisk sett kunne vi drive hele Grieg herfra, supplerer Kathenes offensivt, vel vitende at det betyr to regioner i Canada, nemlig British Columbia og Labrador/Newfoundland, samt Rogaland og Finnmark i Norge.