Regner med å femdoble produksjonen av tare neste år

Forrige uke var travel for Seaweed, som startet opp med taredyrking i 2014.

– Vi produserte porsjonspakninger. Vi har en linje for det, og produserer litt etter behov. Plutselig fikk vi inn litt mer salg, og måtte sette i gang produksjonen, sier Fedøy til Sysla.

Til restauranter

Porsjonpakningene var det TV-kokken Arne Brimi som bestilte. Seaweed leverer både dyrket og villfanget tare, og foreløpig er det norske restauranter som er kundene deres.

– Vi prøver nye produkter hos dem, får tilbakemeldinger, og utvikler sammen med dem. Vi kunne sikkert gått bredere ut og markedsført oss, men du skal være trygg på at det du leverer er bra, sier Fedøy.

I tillegg selger Seaweed tare til bedrifter som videreforedler den til egne matprodukter.

Femdobling

Fedøy har tidligere vært fisker, men har sagt opp jobben for å bli gründer på heltid. Med seg har han syv andre, og støtte fra Regionalt forskingsfond og Innovasjon Norge. Bedriften har også dratt nytte av Skattefunn-ordningen, som har hatt et oppsving den siste tiden.

– Det har vært veldig spennende, med masse utfordringer. Det er kjekt å være gründer, men det er ingenting som er forutsigbart, sier Fedøy.

Årets produksjon av tare er på 5,5 tonn.

– Det er ikke det helt store. Vi legger opp til å femdoble neste år.

Vil utvide

Utvidet konsesjonsområde og tro på markedet er årsaken til den kraftige oppskaleringen. Etter hvert kan det bli enda mer. Seaweed venter på svar på søknad om å få utvide produksjonen ved lokaliteten Kleivaholmen fra 10 til 210 dekar. I dag har selskapet 50 dekar til tareproduksjon.

– Alle høringsinstanser er positive så vidt jeg vet. Nå er det departementet som skal avgjøre, og vi håper at det går i orden, sier Fedøy.

Nofima, Nifes og Sintef er med på prosjektet som har navnet «Brunalger til mat». I fjor var inntektene på en drøy million og resultat før skatt på 679.000 kroner.

– Foreløpig er dette et forsknings- og utviklingsprosjekt. Det vil gå noen år med tunge utlegg før vi kan tjene penger. Men har fått våre første inntekter nå, med faste salg og avtaler. Prosjektet går ut i 2018, og da står vi på egne ben. Håpet er at vi da kan ha store nok inntekter til å drive vanlig forretningsdrift.

Eget nettverk

Til sammen har rundt 20 selskaper fått tillatelse til taredyrking i Norge, mens rundt ti søknader er til behandling, ifølge Intrafish. Blant dem som er i gang er Seaweed Energy Solutions som dyrker tare som skal brukes som råstoff i andre produkter og Austevoll Seaweed Farm. Også Lerøy er i gang med taredyrking.

Fedøy har tro på at nordmenn vil spise mer tare fremover.

– Vi spiser allerede mye importerte alger, gjennom sushi for eksempel. Trenden kommer sterkt i Europa, sier han.

De fleste norske aktørene samarbeider gjennom det nye Taredyrkernettverket, som Norges Vel har tatt initiativ til.

– Vekstforholdene for alger i Norge er utrolig bra sammenlignet med mange andre land. Mitt inntrykk er at den nye taredyrkenæringen er åpne og seriøse på at dette må gjøres skikkelig, sier Fedøy.